Fremdriftsplaner, merkostnader og dagmulkt
En omforent ny fremdriftsplan flytter ikke den dagmulktsbelagte sluttfristen. Det er entreprenørens fremdriftsplan som skal fremlegges etter 6 uker (NS 8405) eller 4 uker (NS 8407) fra kontraktsignering som er avgjørende for om entreprenøren har rett til å kreve tillegg for forstyrrelser av fremdriften fra oppdragsgiver.
Forskjell mellom fremdriftsplan og sluttfrist
Mange vil tro at en ny omforent fremdriftsplan med ny sluttfrist også flytter dagmulkten. Da kan entreprenøren få en overraskelse i innsigelse til sluttoppgjøret.
Det er tilstrekkelig at oppdragsgiver første gang tilkjennegir at han vi kreve dagmulkt som innsigelse til sluttoppgjøret. Derfor er det ekstra ubehagelig dersom entreprenøren forholder seg til den nye og omforente fremdriftsplanen og tror at han har overholdt den avtalte sluttfristen.
Formålet med en fremdriftsplan er å koordinere de ulike aktørene i byggeprosjektet. Det innebærer blant annet at det også må utarbeides fremdriftsplaner for prosjekter som er forsinket. Den avtalte sluttfristen er dagmulktsbelagt og den flyttes ikke ved at man blir enige om en annen sluttdato i fremdriftsplanen.
Dersom entreprenøren mener at også den dagmulktsbelagte sluttfristen skal endres på grunn av en endret sluttfrist, må det klart tydelig avklares. Det kan enkelt gjøres ved at den nye omforente fremdriftsplanen for eksempel påføres teksten «Den dagmulktsbelastede sluttfrist flyttes tilsvarende». Det kan også gjøres ved at en tilsvarende formulering tas inn i et byggemøtereferat eller at oppdragsgiver på forespørsel fra entreprenøren bekrefter at sluttfristen flyttes tilsvarende som sluttfristen i den nye og omforente fremdriftsplanen.
Forstyrrelser i entreprenørens fremdrift
Når entreprenøren inngir en pris på et oppdrag, er hans tilbud basert på de forutsetninger han kunne legge til grunn på det tidspunktet kontrakt ble signert. Det innebærer at avvik fra de forutsetninger som forelå ved kontraktsignatur kan gi entreprenøren rett til tillegg. Slik krav om tillegg må varsles – se nedenfor.
Det oppstår fort et spørsmål om hva som er avvik fra forutsetningene om fremdrift som forelå på kontraktstidspunktet. Entreprenøren har en plikt til å samarbeide med sin oppdragsgiver om gjennomføringen og der foreligger en gjensidig lojalitetsplikt mellom oppdragsgiver og entreprenør. På den annen side skal ikke entreprenøren bære de merkostnader som påløper ved at oppdragsgiver endrer forutsetningene for fremdriften og på den måten påfører entreprenøren ekstra kostnader.
For noen situasjoner er dette enkelt – for eksempel vil en flytting av gravearbeider fra sommer til vinter påføre entreprenæren vinterkostnader. I andre situasjoner er en endring av fremdrift ikke like åpenbar – for eksempel rekkefølgen entreprenøren får anledning til å utføre sine arbeider på.
Har entreprenøren inngått en kontrakt etter NS 8417 på utførelse av vann og varme på et større bygg, vil normalt entreprenøren tenkt at han skal kunne gjennomføre arbeidet systematisk med å gjøre ferdig en og en etasje. Får entreprenøren bare gjøre deler av arbeidet ferdig i hver etasje, og stadig må å tilbake til den enkelte etasje på grunn av manglende tilkomst eller mangelfull ferdigstillelse fra andre entreprenører, vil det medføre en merkostnad i form av urasjonell drift for entreprenøren.
Dersom entreprenøren bare har avtalt en oppstartdato og en sluttdato, er det ikke gitt at han har rett til å kreve dekning av urasjonell drift i en slik situasjon. Entreprenøren har ikke presisert hva han har lagt til grunn av fremdrift i sin prising og det kan da være vanskelig nå frem med et krav om dekning av merkostnader.
Fremdriftsplan 6 uker/4 uker etter kontraktsignatur
NS 8405/-15 og NS 8407/-17 har regler for å sikre entreprenøren for forstyrrelser i fremdriften og merkostnader som han ikke hadde forutsatt.
I NS 8405/-15 pkt. 18.1 hvor det fremgår følgende:
18.1 Fremdriftsplan
Er ikke annet avtalt, skal entreprenøren innen seks uker etter kontraktsinngåelsen utarbeide og fremlegge fremdriftsplan for egne arbeider basert på kontrakten og den oversikt som byggherren leverer etter 19.7. Fremdriftsplanen skal holde seg innenfor de rammer som er angitt i kontrakten. Den skal vise hovedaktivitetene og hvilke andre aktiviteter disse er avhengige av, herunder forholdet til arbeid som utføres av sideentreprenører og andre av byggherrens kontraktsmedhjelpere. (Min understrekning)
Bestemmelsen er lik i NS 8405 og NS 8515.Det er verdt å merke seg at det er dato for signatur av kontrakten som er utgangspunktet for denne fristen.
Dette er entreprenørens mulighet til meddele hva han har lagt til grunn av tilkomster og gjennomføring i sin prising av prosjektet. Alle endringer fra denne fremdriften kan gi grunnlag for å varsle merkostnader. Senere omforente fremdriftsplaner endrer ikke på dette. Denne planen som entreprenøren skal utarbeide 6 uker etter kontraktsignatur er derfor like relevant selv om det utarbeides flere omforente fremdriftsplaner senere.
NS 8407/-17 har en tilsvarende bestemmelse:
21.2 Totalentreprenørens fremdriftsplan
Er ikke annen frist avtalt, skal totalentreprenøren innen fire uker etter kontraktsinngåelsen utarbeide og fremlegge fremdriftsplan. Fremdriftsplanen skal vise både totalentreprenørens ytelser og hvilke av byggherrens ytelser disse er avhengig av. Fremdriftsplanen skal holde seg innenfor de rammer som er angitt i kontrakten, og spesifiseres slik at fremdriften kan kontrolleres av byggherren. (Min understrekning)
Alle entreprenører bør presisere sine fremdriftsforutsetninger innen henholdsvis 6 eller 4 uker fra kontraktsignatur for i det minste ikke miste muligheten for å kreve tillegg som følge av forstyrrelser i fremdriften på grunn av oppdragsgiver eller hans andre kontraktsmedhjelpere.
Finnes det en fremdriftsplan allerede som vedlegg til kontrakten vil ofte den fremdriftsplanen fått endringer og av den grunn ikke lengre er relevant og må endres. Det kan for eksempel skyldes forsinket oppstart. Da må entreprenørenåpenbart lage en ny fremdriftsplan innen 4, eventuelt 6, uker fra kontraktsignatur.
Skulle kontraktens fremdriftsplan – eventuelt en annen fremdriftsplan laget av oppdragsgiver være relevant – bør entreprenøren for eksempel sende en e-post hvor det presiseres at den konkrete planen er den planen som entreprenøren anser som sin plan etter NS 8405 pkt. 18.1 eller NS 8407 pkt. 21.2. Da vil senere tvil om entreprenørens kontraktsforutsetninger med hensyn til fremdriften være definert.
Varsel om urasjonell drift
Dersom entreprenøren mener at han er blitt påført merkostnader som følge av oppdragsgivers forhold, og hatt merkostnader på grunn av det, må entreprenøren «uten ugrunnet opphold» varsle om at han vil kreve dekket slike merkostnader.
Mest relevant vil være at entreprenøren ikke får drive rasjonelt fordi han ikke får følge sin planlagte fremdriftsplan utarbeidet 4/6 uker etter kontraktsignatur. Da må det meldes om «urasjonell drift». Slik urasjonell drift kan gi grunnlag både for å kreve forlenget byggetid og kreve dekket merkostnader. Dersom slikt varsel ikke sendes, men tas opp første gang i forbindelse med sluttoppgjøret, vil kravet kunne kreves prekludert og derved tapt. Kravets størrelse vil ofte være vanskelig å beregne før prosjektregnskapet er klart. Kravet størrelse skal fremmes så snart det er klart, men normalt må det aksepteres at størrelsen på kravet ført presiseres i forbindelse med sluttoppgjøret.
Forsinket tilkomst eller andre forstyrrelser kan medføre urasjonell drift, men det kan også generere et krav om å sette på ekstra ressurser for å bli ferdig til avtalt tid innenfor sluttfristen til tross for forstyrrelsene. Da må entreprenøren kreve pålegg om forsering. Dersom entreprenøren bare setter på mer ressurser uten å ha fått pålegg om forsering, kan han risikere å bli møtt med at ekstrakostnader ved overtid, ekstra innleide mannskaper m.v. kan bli avvist med den begrunnelse at det ikke er bestilt forsering. Normalt kan det være tilstrekkelig å få en e-post fra oppdragsgivers prosjektleder at entreprenøren pålegges forsering.
Urasjonell drift og forseringskostnader foranlediget av oppdragsgiver er en kostnad entreprenøren uansett vil ha, men som entreprenøren ofte ikke krever dekket eller ikke får dekket fordi det ikke er håndtert formelt på riktig måte.
Det er ikke vanskelig å gjøre dette riktig. Om man da til syvende og sist vil fremme krav om disse tilleggene må den enkelte ta stilling til i sluttoppgjøret, men å gjennomføre prosjektet på en måte som gjør at man ikke kan fremme slik krav i sluttoppgjøret er ikke smart.
«Entreprenøren kan ikke påregne rasjonell drift til enhver tid»
Det er ikke uvanlig at en oppdragsgiver tar inn en slik formulering eller en tilsvarende formulering for nettopp å unngå å få krav om dekning av merkostnader ved urasjonell drift. Hensikten med en slik formulering er nettopp å forhindre eller gjøre det vanskeligere for entreprenøren å kunne fremme et krav om urasjonell drift.
Entreprenøren må derfor vurdere denne formuleringen som en påregnelig merkostnad på prosjektet