Entreprenørens omtvistede tilleggskrav

Når entreprenøren melder et tilleggskrav i en NS-kontrakt bør kravet faktureres selv om oppdragsgiver er uenig. Kravet skal faktureres 100 % (uten innestående) når tillegget er avsluttet eller faktureres a-konto en gang hver måned om tillegget går over mer enn en måned. Tilleggskravet må gjentas i sluttoppstillingen og det må tas ut forliksklage eller stevning innen 8 måneder fra dato for overtagelse for ikke å gå tapt.

Tillegg må varsles i tide for ikke å gå tapt

I alle NS-kontraktene har oppdragsgiver rett til å bli varslet om alle tillegg entreprenøren krever «uten ugrunnet opphold». Uten slikt rettidig varsel kan oppdragsgiver kreve tillegget avvist (prekludert) selv om tillegget er bestilt. Er varsel ikke sendt, eller er sendt for seint, har oppdragsgiver rett til å legge til grunn at tillegget blir utført uten at entreprenøren vil kreve tilleggsbetaling. Unntaket er i NS 8406 hvor kravene til varsling ikke er like strenge.

Etter at entreprenøren har varslet om et tillegg, skal entreprenøren så snart som mulig angi størrelsen på tilleggskravet. Dersom entreprenøren ikke i tide har varslet om at det kommer et økonomisk tilleggskrav kan tilleggskravet være tapt. Har entreprenøren varslet at det kommer et tilleggskrav, men ikke varslet størrelsen på tillegget i tide, er tilleggskravet fortsatt i behold. Da har imidlertid entreprenøren bare krav på å få betalt mer enn det oppdragsgiver kunne forvente at tillegget ville være.

Oppdragsgivers avvisning av tillegget

Av NS-kontraktene (unntatt NS 8406) følger det at oppdragsgiver skal la være å svare på en endringsmelding dersom han aksepterer at entreprenøren har rett på tilleggsbetaling. Det samme gjelder når entreprenøren varsler størrelsen på tilleggskravet. Vil oppdragsgiver avvise tilleggskravet, eller mener oppdragsgiver at tilleggskravet er satt for høyt, må han «uten ugrunnet opphold» fremme sin skriftlige protest. Uten slik rettidig protest, skal tillegget – eventuelt størrelsen på tillegget – anses som akseptert av oppdragsgiver.

Det er ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver skriver for eksempel «Avvises» eller tilsvarende. Dersom et krav avvises skal det foreligge en kort begrunnelse – for eksempel av det går inn under kontraktens post xx eller inngår i funksjonsbeskrivelsen. Mangler det en begrunnelse, kan entreprenøren gi oppdragsgiver en frist for å komme med en begrunnelse. I mangel av begrunnelse kan avvisningen av et tillegg anses som en akseptert.

Det anbefales at alle varsler settes inn en konkret svarfrist for oppdragsgiver. Slik svarfrist bør ikke være lengre enn 14 kalenderdager. Ved manglende svar innen en slik satt frist skal entreprenøren avvise senere protester på tillegget eller tilleggets størrelse.

Har oppdragsgiver protestert på at entreprenøren har rett til et tillegg, men ikke protestert på størrelsen på tillegget, må størrelsen på entreprenørens krav anses å være uomtvistet. Da er det bare uenighet om entreprenøren er berettiget til tillegget. Størrelsen på et eventuetl tillegg må da anses å være uomtvistet.

Fakturering av økonomiske tilleggskrav

Entreprenøren skal først varsel at det kommer et tillegg. Deretter skal det varsles størrelsen på det tilleggskravet som vil komme. Så skal selve tilleggskravet faktureres.

Alle tillegg skal faktureres 100 % uten innestående når tilleggsarbeidet er utført. Er det tilleggsarbeider som går over mer enn en måned bør tillegget faktureres a-konto, men ikke oftere enn en gang per måned.

Mange entreprenører ønsker å avvente å fakturere omtvistede tillegg til sluttoppgjøret. Blant annet slipper entreprenøren da å betale merverdiavgift på omtvistede og ikke betalte tillegg.

Ulempen er da at entreprenøren ikke har mulighet til å stanse arbeidene på grunn av manglende betaling. Det er entreprenørens viktigste forhandlingskort. Dette forhandlingskortet eksisterer ikke lengre for entreprenøren etter overtagelse. Dersom tilleggsfakturaen senere tapsføres, vil tilsvarende merverdiavgift komme til fradrag. Forskjellen blir da kun likviditetsmessig.

Dernest har entreprenøren rett til forsinkelsesrenter – for tiden 9,25 % – fra forfall til betaling skjer. Sluttoppstillingen bør derfor alltid presisere at det i tillegg kreves renter av det enkelte krav fra forfall til betaling skjer.

Omtvistede tilleggskrav må gjenstas i sluttoppstillingen

Dersom entreprenøren har sendt krav på tillegg, og oppdragsgiver har kommet med en begrunnet avvisning av tillegget, må entreprenøren være påpasselig med å presisere i sluttoppstillingen at han holder fast ved tilleggskravet. Dersom det ikke fremkommer av sluttoppstillingen at entreprenøren holder fast ved det tilleggskravet som oppdragsgiver har avvist, så har oppdragsgiver rett til å anse at entreprenøren har ombestemt seg. Entreprenøren vil ikke lengre kreve det aktuelle tillegg. Et ubetalt tillegg som ikke gjentatt i sluttoppgjøret er å anses som tapt.

Oppdragsgiver må gjenta sin protest

På samme måte som entreprenøren må gjenta et omtvistet tillegg i sin sluttoppstilling, må oppdragsgiver gjenta sin protest i innsigelse til sluttoppgjøret. Det er ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver tidligere skriftlig og muntlig har protestert på et tilleggskrav hvis ikke han gjentar sin protest på tillegget. I mangel av at oppdragsgiver gjentar sin protest mot et tillegg, har entreprenøren rett til å anse at oppdragsgiver har ombestemt seg og ikke lenger er uenig i at et tidligere omtvistet tillegg skal betales.

Har oppdragsgiver i sin innsigelse til sluttoppgjøret protestert på berettigelsen av et tilleggskrav, men ikke protestert på størrelsen i på det krav entreprenøren krever er uenigheten begrenset til kravets berettigelse. Da vil ikke oppdragiver senere også kunne høres med at han mente også at kravets størrelse var for høyt.

Vil oppdragsgiver protestere både på kravets berettelse og beregningen av kravets størrelse, må han presisere det i sin innsigelse til sluttoppgjøret.

8-måneders frist til å ta ut forliksklage/stevning

Entreprenøren må ta ut forliksklage eller stevning senest innen 8 måneder fra dato for overtagelse for at et omtvistet tilleggskrav ikke skal være tapt. Har det gått mer enn 8 måneder fra overtagelse uten at det er foretatt rettslige skritt, er alle omtvistede tilleggskrav tapt (prekludert). Det gjelder NS 8405, NS 8415, NS 8407 og NS 8417. Det gjelder ikke NS 8406 eller NS 8416.

Det er bare omtvistede tilleggskrav går tapt om man ikke overholder denne fristen. Krav som følger av kontrakten slik som mengdeavregninger, rentekrav m.v. omfattes ikke av denne fristen.

Økt formalisme

NS-kontraktene har vært uendret med hensyn til de strenge formelle regler i snart 10 år. Det er imidlertid stadig mer vanlig å påberope seg de formelle regler som grunnlag for å avvise et krav om tillegg eller å avvise en protest på et tillegg som ikke er kommet i tide.

Det er all grunn til å bli bedre på de formelle reglene enten for å benytte de selv eller i det minste for ikke å bli utsatt for tap eller kostnader som anses som lite rimelige. Det er derfor grunn til å oppfordre både entreprenører og oppdragsgivere å bli bedre på rutiner og formaliteter i de kontraktene som inngås.