Høyesteretts har avsagt dom om sluttoppgjør
Høyesterett har kommet med en dom om sluttoppgjør som er viktig for videre forståelse av sluttoppgjør i alle NS 84xx-kontraktene. Konkret gjaldt dommen om det var tilstrekkelig at hovedentreprenøren hadde meddelt i sin innsigelse til sluttoppgjøret at han foreløpig ikke hadde fått vurdert alle kravene og derfor hadde satt disse til kr. 0,-. Det fant Høyesterett var tilstrekkelig. Det er også andre vurderinger i dommen som er relevant i videre forståelse av sluttoppgjør og i tolkning av NS-kontrakter generelt.
Kravene til entreprenørens sluttoppgjør
Entreprenøren skal i sitt sluttoppgjør fremlegge en full oversikt over alle krav han mener å ha i kontrakten. Det innebærer både betalt og ubetalte fakturaer. Sluttoppstillingen skal vise både avregninger på kontrakten, men også betalt og ubetalte tilleggsfakturaer.
Betydningen av at entreprenøren ikke leverer en korrekt sluttfaktura med sluttoppgjør vil kunne bli at oppdragsgivers frist på to måneder til komme med sine innsigelser ikke begynner å løpe. Med andre ord at oppdragsgiver kan komme med nye innsigelser eller nye motkrav senere enn etter to måneder fra entreprenøren sendte sitt ikke komplette sluttoppgjør.
Dersom entreprenøren i sluttoppgjøret ikke presiserer at han står fast ved og fortsatt krever et omtvistet tilleggskrav, anses entreprenøren å ha frafalt det aktuelle omtvistede tilleggskrav. I mangel av presisering av at tilleggskravet fastholdes skal oppdragsgiver legge til grunn at entreprenøren har ombestemt seg og vil ikke lengre kreve aktuelle tillegg.
Har entreprenøren glemt å gjenta et omtvistet tilleggskrav er det tapt, men kan «gjenopplives» ved at oppdragsgiver uforbeholdent går inn i en realitetsdrøftelse om det prekluderte kravet.
Kravene til oppdragsgivers innsigelser til sluttoppgjøret
Høyesterett skulle ta stilling til om oppdragsgivers om oppdragsgivers anførsel «Andel ikke ferdigbehandlet» var tilstrekkelig i kombinasjon med en talloppstilling hvor det fremgikk at disse postene ikke ble utbetalt til entreprenøren.
Entreprenøren mente at når oppdragsgiver ikke hadde behandlet de aktuelle kravene i sin innsigelse til sluttoppgjør innen fristen på to måneder fra sluttoppgjøret var mottatt, skulle alle senere innsigelser til disse postene avvises. Innsigelsene skulle derfor kunne avvises som prekludert og kunne ikke tas hensyn til fordi innsigelsene kom etter utløpet av innsigelsesfristen.
Høyesterett vurderte oppdragsgivers innsigelser som tilstrekkelig. Det er ingen definerte krav til hva en innsigelse skal inneholde og i hvilket omfang innsigelsen skal begrunnes. Høyesterett mente det var tilstrekkelig når oppdragsgiver hadde meddelt at han ikke aksepterte de aktuelle kravene uten at oppdragsgiver hadde utelukket at han ville utelukke at noen av disse likevel ville bli akseptert senere.
Samtidig presiserte Høyesterett at dokumentene i innsigelsene måtte leses i sammenheng slik «—en normalt forstandig underentreprenør kan forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas.»
Høyesterett konkluderte således med at de fremkomne innsigelsene til sluttoppgjøret var tilstrekkelige og at det ikke var grunnlag for preklusjon.
Tolkningsprinsipper for NS-kontrakter
Høyesterett har noen generelle betraktninger knyttet til tolkningen av NS-kontrakter. Selve formuleringen i aktuelle kontrakt følger av NS 8415 pkt. 33.2 hvor det blant annet står følgende:
«Innsigelser og krav som ikke fremmes innen fristen, kan ikke fremsettes senere.»
Det essensielle for Høyesterett hva som kunne legges i begreper «innsigelser». Høyesterett mente her at tolkningen måtte bero på en objektiv fortolkning av begrepet og anførte følgende:
«Ved tolkningen tar jeg utgangspunkt i tolkningsprinsippene som gjelder for standardkontrakter og spesielt for kontrakter som er utarbeidet av representanter fra berørte bransjeorganisasjoner, slik tilfellet er for NS 8415. For slike kontrakter må det foreligge sterke grunner for å fravike det tolkningsalternativ som følger av en naturlig forståelse av ordlyden, jf. Rt-2010-135 ‘Oslo vei’ avsnitt 59.»
Dette prinsippet vil måtte legges til grunn også ved andre diskusjoner om hvordan en NS-kontrakt vil være å forstå.
Les hele dommen her.
(HR-2020-00228-A)