Gå til:
Avtalt sluttfrist og fremdriftsplaner
Fristforlengelse som følge av tillegg eller endringer
Forsinketoppstart
Når stanser dagmulkten
Når må dagmulkten være fremmet
Minimum og maksimum dagmulkt
Erstatning i stedet for dagmulkt
Dagmulkt og erstatning
Dagmulkt er en forhåndsavtalt måte å beregne erstatning på når entreprenøren ikke klarer å levere byggeprosjektet til avtalt tid. Dagmulkt gjelder imidlertid bare der hvor det er avtalt – for eksempel i en NS-kontrakt – eller hvor det følger av lov slik som for eksempel i bustadoppføringslova.
Dersom det ikke er avtalt dagmulkt eller følger av lov har oppdragsgiver rett til å få dekket hele sitt økonomiske tap som er en direkte følge av forsinkelsen. Er forsinkelsen «grovt uaktsom» kan oppdragsgiver velge mellom dagmulkt og erstatning for sitt faktiske økonomiske tap.
Dagmulkten kan beregnes på dagmulktskalkulatoren her.
Avtalt sluttfrist og fremdriftsplaner
I utgangspunktet endres ikke sluttfristen i kontrakten selv om det partene har blitt enige om en ny revidert fremdriftsplan med en ny sluttfrist. Et forsinket prosjekt må også koordineres. Derfor lages det ofte en ny og revidert fremdriftsplan uten at den dagmulktsbelagte sluttfristen av den grunn flyttes. Skal også den dagmulktsbelagte sluttfristen flyttes, må det avtales. Det er ikke tilstrekkelig at fremdriftsplanen fastsetter en ny sluttfrist.
I praksis kan også sluttfristen flyttes ved at det for eksempel nedfelles i protokollen fra et byggemøte eller et byggherremøte at «—sluttfristen flyttes tilsvarende». Det er også tilstrekkelig om det påføres den reviderte fremdriftsplanen at «—sluttfristen flyttes tilsvarende».
Fristforlengelse som følge av tillegg eller endringer
Det er ikke tvilsomt at entreprenøren har rett til fristforlengelse på grunn av endringer forårsaket av byggherre. Alle nye forhold som ikke var forutsatt ved kontraktsignatur kan gi grunnlag for å fremme forlenget byggetid. Det er imidlertid flere både formelle og praktiske krav for at entreprenøren skal ha rett på slik forlenget byggetid.
Først og fremst er det et krav at entreprenøren varsler om at han vil kreve fristforlengelse «uten ugrunnet opphold» og angir begrunnelsen for kravet. Dersom entreprenøren ikke varslet kravet om fristforlengelse raskt nok, har oppdragsgiver rett til avvise kravet om fristforlengelse med den begrunnelse at varselet er fremmet for seint. Er varselet fremmet for seint er det ikke avgjørende om entreprenøren hadde rett på fristforlengelse eller ikke.
Dersom oppdragsgiver er enig i at det påberopte forholdet gir rett til fristforlengelse, er systemet i alle NS-kontrakter at han skal akseptere ved ikke å svare på varselet. Det er ikke nødvendig at oppdragsgiver bekrefter at han er enig i entreprenørens krav om fristforlengelse.
Oppdragsgiver skal eventuelt protestere «uten ugrunnet opphold» på et krav om forlenget byggetid. Det må kunne forventes at et svar senest er mottatt inne 14 dager fra varselet er mottatt. Samtidig har entreprenøren full rett til å sette en svarfrist(dato) som er «rimelig». En svarfrist på 5 arbeidsdager vil normalt være å anse som «rimelig».
Oppdragsgivers svarfrist utløses av et varsel som angir krav om fristforlengelse, begrunnelse og antall dager som kreves som tillegg i byggetid.
Dersom oppdragsgiver ikke svarer «uten ugrunnet opphold» eller den fristen entreprenøren har satt, skal fristforlengelsen betraktes som akseptert.
Dersom oppdragsgiver kommer med sin protest etter at fristen til å svare er utløpet, må entreprenøren «kontre». Det innebærer at entreprenøren må – «uten ugrunnet opphold» – gjøre oppdragsgiver oppmerksom på at han anser protesten på kravet på fristforlengelse å ha kommet for seint. Dersom entreprenøren ikke «kontrer» på oppdragsgivers alt for seine protest, skal oppdragsgivers protest anses å ha kommet i tide.
Vær oppmerksom på at disse preklusjonsregler ikke gjelder for NS 8406- eller NS 8416-kontrakter. Der er reglene for å varsle om fristforlengelse mindre strenge og kan i noen tilfelles fremmes halt frem til sluttoppgjøret.
I forbrukerforhold (bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven) avviker reglene om fristforlengelse fra det som gjelder for NS-kontrakter.
Forsinket oppstart
Dersom prosjektet startet for seint på grunn av forhold oppdragsgiver er ansvarlig for, må det også varsles. For eksempel skyldes manglende tilkomst. Selv om begge parter er kjent med det faktiske forhold, har oppdragsgiver rett til å anse at entreprenøren likevel vil bli ferdig til avtalt tid dersom varsel om fristforlengelse blir sendt.
Når stanser dagmulkten
I NS 8405 og NS 8407 stanser dagmulkten å løpe den dagen det er signert en overtagelsesprotokoll. Det er et formkrav at det foreligger en signert protokoll på at arbeidene er overtatt.
Verken NS 8405 eller NS 8407 har andre måter å stanse dagmulkten på enn ved en formell signert overtagelsesprotokoll. Noen ganger er både byggherre og entreprenør lite formelle i sin opptreden og lar prosjektet bli overtatt uten formaliteter. Da kan det tenkes at byggherre kan kreve dagmulkt selv om byggherre rent faktisk har tatt bygget i bruk. I teorien kan byggherre da kreve dagmulkt helt frem til fristen for innsigelser til sluttoppgjøret fra entreprenøren.
Tilsvarende gjelder i bustadoppføringslova. Der må det også foreligge en overtagelsesforretning for å stanse dagmulkten. Det er en forskjell ved at Høyesterett har avsagt en dom hvor forbrukeren kunne fremme dagmulkt første etter at sluttoppgjøret var gjennomført.
I NS 8406 og NS 8416 er det ikke formelle krav til at det må foreligge en signert protokoll på overtagelse for å stanse dagmulkten.
For NS 8415 og NS 8417 (underentrepriser) avviker reglene fra de øvrige. Felles ved begge er at overtagelse anses å skje ved byggherrens overtagelse fra hovedentreprenøren. Det innebærer at underentreprenøren kan være ferdig til avtalt tid, men fordi han ikke har overholdt formkravene som skal til for å stanse dagmulkten, kan denne løpe til byggherren overtar. Dette kan være en brutal felle for underentreprenøren.
I NS 8415 og NS 8416 er det imidlertid regler for at det kan gjennomføres en «registreringsforretning» som stanser dagmulkten. Her er reglene litt ulike for NS 8415 og NS 8417.
I NS 8415 er det tilstrekkelig at underentreprenøren melder arbeidet ferdig uten å kreve en egen signert protokoll. Det kan for eksempel skje ved at det sendes en e-post til hovedentreprenørens kontaktperson. Da stanses dagmulkten.
I NS 8417 finnes imidlertid ikke dette alternativet. Det betyr at alle underentreprenører som har en totalunderentreprise etter NS 8417 alltid må sørge for å få en signatur på en registreringsforretning for ikke å risikere å få krav om dagmulkt i innsigelse til sluttoppgjøret.
Når må dagmulkten være fremmet
Det er normalt ikke krav om at dagmulkten varsles i forkant. Det innebærer at entreprenøren ikke trenger å vite om at det vil bli krevd dagmulkt før det er mottatt innsigelse til sluttoppgjøret. Som nevnt over kan dog dagmulkt etter bustadoppføringslova fremmes selv om sluttoppgjøret er overtatt.
Motsatt finnes det bestemmelser både i NS 8405 og NS 8407 om at kravet på dagmulkt helt eller delvis kan falle bort dersom entreprenøren har spurt om dagmulkt vil bli avkrevd på grunn av forsinkelse, og oppdragsgiver ikke svarer. Da kan krav om dagmulkt bli prekludert.
Minimum og maksimum dagmulkt
Hva som er maksimal dagmulkt er ulikt for de ulike kontrakten. Detaljer rundt den maksimale dagmulkten fremkommer på dagmulktkalkulatoren ved å sette inn den aktuelle kontrakten (https://tryti.no/fagomrader/entreprise/dagmulktskalkulator/).
Som et utgangspunkt er den maksimale dagmulkten 10 % av kontraktsummen.
Mange er ikke klar over at det også finnes minimum for dagmulkten i noen av de ulike kontraktene.
I NS 8405 og NS 8415 er minimums dagmulkt satt til kr. 1.500,- inkl. mva. I NS 8415 er minimum dagmulkt satt til kr. 1.500,- inkl. mva., mens i NS 8407 er minimums dagmulkt kr. 3.000,- inkl. mva.
Minimum dagmulkt kan være dramatisk for relativt små oppdrag fordi selv få dagers forsinkelse kan medføre store dagmulkter inntil 10 % av kontraktssummen.
Erstatning i stedet for dagmulkt
Det er blitt et økende fokus på at oppdragsgiver kan ha større økonomisk tap enn dagmulkten. Slik for eksempel fordi at underentreprenørens forsinkelse medfører dagmulkt av underentreprenørens dagmulkt, mens hovedentreprenøren kan få dagmulkt av en betydelig større kontraktssum.
Oppdragsgiver kan kreve dekket sitt faktiske økonomiske tap for forsinkelsen dersom forsinkelsen skyldes «grov uaktsomhet» fra entreprenøren.
«Grov uaktsomhet» foreligger typisk dersom entreprenøren påtar seg mer oppdrag enn han har kapasitet. En annen typisk situasjon er at entreprenøren velger å ta bort kapasitet fra ett prosjekt fordi han heller vil prioritere et annet prosjekt.
I begge disse situasjoner vil det foreligge grov uaktsomhet. Da gjelder det ikke en 10 % grense for hvor mye entreprenøren kan gjøres ansvarlig for. Det kan derfor bli dramatisk for entreprenøren.
Det finnes en grundig gjennomgang av en slik situasjon fra Bergen tingrett hvor det ble gjort ansvar gjeldende fordi det ikke ble gjort tilstrekkelig FORSØK på å holde eden avtalte fremdriften. Det er et krav at entrepren må gjøre de tiltak han – med rimelige midler – kan iverksette for å holde den avtale fremdriften. I aktuelle tilfelle kom retten til at det ikke ble gjort tilstrekkelige forsøk på å holde den avtalte fremdriften slik at hovedentreprenøren fikk dekket kr. 18 mill. i erstatning for uaktsom kontraktsgjennomføring.