Erstatningsansvar for konsulentoppdrag og ansvarlig søker

Høyesterett avsa 7. februar 2020 en dom hvor arkitekten som var ansvarlig søker ble erstatningsansvarlig for det økonomiske tap boligkjøperne ble påført ved at arkitekten ikke hadde sørget for det var på plass en ansvarlig prosjekterende. Boligkjøperen hadde ingen kontrakt med ansvarlig søker og det var ikke ansett å foreligge «grov uaktsomhet» fra arkitekten.

Samtidig er det en tendens for at konsulenter blir gjort erstatningsansvarlig for feil i oppdrag som utføres etter NS 8401, 8402 og 8403.

Konsulentoppdrag med NS-kontrakt

I alle konsulentavtalene i NS-systemet har et krav om at ansvar overfor en innleid konsulent må varsles «uten ugrunnet opphold» for ikke å gå tapt (bli prekludert).

Mange kvier seg til å varsle prosjekterende arkitekt eller innleid konsulent om at oppdragsgiver vil kreve erstatning for merkostnader og økonomiske tap oppdragsgiver vil bli påført ved de feil eller forglemmelser som forekommer.

Det første kravet for at konsulenten skal kunne få ansvar for de feil eller de tabber han påfører prosjektet er at det er årsakssammenheng mellom feilen og et økonomisk tap oppdragsgiver har. Har for eksempel prosjekterende feilprosjektert slik at arbeide må gjøre på nytt med den konsekvens at oppdragsgiver får dagmulkt overfor sinn oppdragsgiver, er det en klar årsakssammenheng.

Det er imidlertid ikke nok at det er årsakssammenheng mellom feilen og tapet.

For at prosjekterende skal kunne gjøres ansvarlig må feilen også kunne defineres som faglig uaktsom. Slik faglig uaktsomhet vil kunne foreligge dersom feilen i aktuelle fagmiljø vil anses uforsvarlig. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det foreligger en uheldig praksis som ikke anbefales dersom praksisen er vanlig brukt. Det må konstateres uaktsomhet – altså utover det som fagmiljøet vil definere som ordinært og forsvarlig.

Det å gi råd om en utførelse som ikke oppfyller tekniske forskrift (TEK) vil normalt være uaktsomt om rådet er gitt uten forbehold. Forbeholdet kan for eksempel være å beskrive en utførelse som kan benyttes dersom oppdragsgiver får innvilget får dispensasjon.

En forglemmelse i en prosjektering trenger ikke å være uaktsom dersom ordinære rutiner og ordinære KS-systemer er fulgt. Derimot er det aldri unnskyldelig at konsulenten ikke visste om de formelle bestemmelser på fagområdet.

Ansvar etter konsulentavtalene i Norsk Standard (NS 8401, 8402, 8403) er imidlertid betinget av at oppdragsgiver varslet om mulig ansvar straks han ble klar over at ansvar kunne bli aktuelt. Det kan gjøres enkelt ved at oppdragsgiver sender en e-post hvor feilen påpekes, og at oppdragsgiver tar forbehold om å fremme økonomiske ansvar som følge av feiler i den grad det viser seg at feilen får slik konsekvenser. I denne situasjonen kan oppdragsgiver komme med sine endelig krav på erstatning som innsigelse til sluttoppgjøret. Venter oppdragsgiver med å varsle til sluttoppgjøret kommet kan et ellers berettiget økonomisk krav avvises med den begrunnelse at kravet er varslet for seint.

Krav mot konsulenten utenfor kontrakt

I erstatningsretten generelt er et slik at dersom noen ved uaktsomhet har påført en tredjemann ett økonomisk tap, kan vedkommende krevet sitt økonomiske tap dekket av skadeforvolder dersom det foreligge tilstrekkelig årsakssammenheng og adekvans.

Utgangspunktet er enkelt nok, men det spørsmålet som har kommet opp i Høyesterett er i hvilken grad ansvarlig søker kan gjøres ansvarlig for tap som følge av at ansvarlig søker ikke har gjennomført sitt oppdrag slik han skulle. Ansvarlig søker har ikke nødvendigvis en kontrakt med skadelidte og ansvarlig søker er i så måte en «tredjemann» som enhver annen som skadelidte ikke har noen kontrakt med.

Vi kjenner til flere situasjoner hvor slike tredjemenn blir ansvarlige. I aksjelovens § 17-1 kan daglig leder/eiere/styre gjøres personlig ansvarlig om de ikke har gjennomført sine oppgaver i selskapet på en forsvarlig måte. Her er det lovfeste ansvar for slik «tredjemenn».

I entrepriseretten vil en entreprenør bli ansvarlig for dagmulkt om han ikke klarer å holde den avtalte sluttfristen dersom det er inngått en NS-kontrakt. Tap utover dagmulkten vil ikke oppdragsgiver normalt ikke kunne kreve. Unntaket er om entreprenørens forsinkelse skyldes at han ikke har gjort tilstrekkelige forsøk på å bli ferdig til avtalt tid. Slik for eksempel fordi entreprenøren valgte å prioritere et annet prosjekt som for ham var viktigere. Da kan entreprenøren bli gjort erstatningsansvarlig for oppdragsgivers tap utover dagmulkten fordi det vil defineres som «grovt uaktsomt». Det er da en grov overtredelse av det som anses forsvarlig eller akseptabelt.

I BORI- dommene (BORI-dom I, II og III) har Høyesterett vurdert om ansvarlig søker i et byggeprosjekt kan gjøres ansvarlig for tap en kjøper av en bolig blir påført ved at arkitekten eller konsulenten ikke har fulgt opp sine plikter overfor offentlige myndigheter. Siste dom om temaet kom fra Høyesterett 7. februar 2020 hvor det konstateres at arkitekten som ansvarlig søker kan stilles til ansvar for boligkjøpernes økonomiske tap som følge av at arkitekten som ansvarlig søker ikke fulgte opp sine plikter overfor offentlige myndigheter. Høyesterett kom til at boligkjøperne kunne kreve erstattet sine økonomiske tap fra arkitekten selv om boligkjøperen ikke hadde noen avtale med arkitekten og selv om arkitekten ikke kunne anses å ha opptrådt «grovt uaktsomt». Høyesterett fant det tilstrekkelig når arkitektens manglende oppfølging ble karakterisert som «uaktsom».