Dømt til å betale kr. 9 mill. ved ikke å ha benyttet preaksepterte løsninger
En utførelse med en ikke-preakseptert løsning kan i en NS-kontrakt bli ansett som en mangel. Mangelen består i at entreprenøren ikke klarer å bevise holdbarheten og kvaliteten på det utførte. Selv om alt fremstår som utmerket, kan likevel entreprenøren bli pålagt å utbedre fordi han ikke kan henvise til at løsningen er preakseptert eller at annen tilsvarende dokumentasjon er fremlagt. At løsningen er benyttet tidligere er i seg selv ikke tilstrekkelig.
Hva er en preakseptert løsning
Preaksepterte løsninger er byggtekniske løsninger hvis funksjonalitet og ytelsesnivå er på forhånd godt dokumentert og anerkjent av offentlige organer for byggkvalitet. Preaksepterte løsninger anses å oppfylle – eller bidra til å oppfylle – minstekravene som stilles i ulike byggtekniske forskrifter og publikasjoner (som for eksempel løsninger og systemer som har Sintef Teknisk Godkjenning eller som er beskrevet i TEK-veiledningen).
Bruken av byggtekniske løsninger som ikke anes å være preaksepterte krever at det kan dokumenteres at løsningen tilfredsstiller minstekravene til funksjonalitet og ytelsesnivå som de ulike byggtekniske referansene stiller. Bruken av ikke preaksepterte løsninger innebærer at entreprenøren må kunne vise til forholdsvis omfattende dokumentasjon på at den alternative løsningen er minst like god som den preaksepterte løsningen.
Dom fra Hålogaland Lagmannsrett
Hålogaland Lagmannsrett avsa 30. juni 2020 en dom (LH-2019-188099-2) der tre privatpersoner ble dømt til å betale over kr. 9 000 000 i erstatning på grunn av alvorlige feil og mangler ved en nybygget tomannsbolig. Boligen ble bygget ved bruk av elementer som ikke var godkjente som preaksepterte løsninger, og som ikke hadde nødvendige produktgodkjenninger. Det ble ikke utarbeidet eller fremlagt dokumentasjon som kunne bevise at relevante beregninger og prosjektering ved bruk av alternative løsninger var foretatt, og det forelå heller ingen dokumentasjon som kunne støtte at bygget var oppført og kunne dokumenteres oppført i tråd med gjeldende regelverk. Bygget ble derfor oppført med grunnleggende mangler og medført et stort tap for boligkjøperne.
Nærmere om saken
De dømte privatpersonene i saken hadde hver sine sentrale roller i de involverte byggefirmaene når det gjaldt prosjekteringen og oppføringen av bygget. Den opprinnelige planen var å oppføre bygget med tradisjonelle betongelementer. Etter hvert ble det imidlertid bestemt at de såkalte SIP-elementene skulle brukes for oppføringen av råbygget. Disse elementene var ikke preaksepterte. Bruken av slike nye og ikke preaksepterte løsninger stiller et skjerpet krav til prosjektering. De ble likevel ikke lagt frem noen form for etterkontrollerbar og reell prosjektering. Det var ifølge retten klanderverdig at det ikke ble foretatt nødvendige undersøkelser for å forsikre seg om at bygget var oppført og kunne dokumenteres oppført i tråd med gjeldende regelverk.
Etter overtagelsen, oppdaget boligkjøperne at det heftet alvorlige feil og mangler ved bygget. De tok ut søksmål mot de involverte selskapene som var ansvarlige for boligoppføringen og salget. Selskapene valgte da å slå seg selv konkurs. Det ble derfor tatt ut stevning mot privatpersonene i selskapet. De tre som ble dømt hadde alle tre hver sin sentrale rolle i de firmaene som var involverte i boligoppføringen og søknadsprosessen for nødvendige tillatelser fra kommunen.
Etter bevisføringen, fant retten det som sannsynliggjort at det vil være rimeligere å rive bygget, for så å bygge det opp igjen med godkjente materialer og etter en forsvarlig prosjektering da det sannsynligvis vil være betraktelig mer kostbart å forsøke å få bygget godkjent uten at det først måtte rives.
Retten konkluderte derfor disse tre personene personlig måtte være solidarisk ansvarlige for det tapet boligkjøperne ble påført som følge av de alvorlige manglene som heftet ved bygget. De endte opp med å måtte betale over 9 200 000 i erstatning og sakskostnader til boligkjøperne, samt forsinkelsesrenter.
Konklusjon
For utviklingen i byggebransjen, er det viktig med nytenking og utforskning av nye eller alternative løsninger. Den som ønsker å ta nye, ikke preaksepterte løsninger i bruk må imidlertid være klar over hvilke krav, konsekvenser og forpliktelser det innebærer for å unngå å havne i den uheldige situasjon å bli stilt til erstatningsansvar. For å kunne dokumentere at alternative løsninger oppfyller byggetekniske minstekrav i Norge, må man være forberedt på å søke (ekstern) bistand til å gjennomføre nødvendige undersøkelser og beregninger hos kompetente og profesjonelle bygningsfysikere, ingeniører, entreprenører osv. Det er en omfattende og kostnadskrevende prosess, men er en unngåelig nødvendighet for å få godkjenning av offentlige myndigheter.
Det er viktig å huske at selv i tilfeller hvor den alternative, ikke preaksepterte løsningen objektivt sett fremstår som et godt alternativ til den preaksepterte løsningen, vil det fremdeles kunne utgjøre en erstatningsbetingende mangel dersom entreprenøren som anvender løsningen ikke er i stand til å fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon om at løsningen tilfredsstiller minstekravene i gjeldende regelverk med tilhørende forskrifter. Det er derfor svært sjelden lønnsomt å anvende ikke preaksepterte løsninger dersom man ikke samtidig sitter på dokumentasjon som kvalitetssikrer at løsningen tilfredsstiller gjeldende byggtekniske krav.