Prisoverslag til forbruker
Om det er gitt bindende eller uforbindtlig prisoverslag er et stadig forekommende tvistetema. Mange håndverkere gir ofte muntlige prisoverslag og kan bli bundet av dette senere. Det kan bli kostbart.
I denne artikkelen går vi gjennom de sentrale temaene en tjenesteyter bør kjenne til før det gis pristilbud til forbrukere.
Overslag binder i forbrukeravtaler
Utgangspunktet i norsk rett er at prisoverslag ikke er bindende. I forbrukeravtaler om håndverkertjenester, bustadoppføring og entreprise er imidlertid utgangspunktet det motsatte. Det vil altså si at når en håndverker eller en entreprenør tilbyr en tjeneste til en forbruker og antyder en pris vil denne antydningen være bindende. Sluttbeløpet vil dermed ikke kunne overstige det oppgitte med mer enn 15%. Prisoverslaget setter dermed en bindende ramme for hva entreprenøren eller håndverkeren kan kreve i betaling.
Dette gjelder imidlertid ikke uten unntak. Både håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova har en reservasjon om at overslaget ikke er bindende hvis annet er «avtalt». Lovgiver har med dette gitt tjenesteyteren mulighet til å gi uforpliktende prisoverslag som innebærer at rammen på 15% ikke vil gjelde. Forutsetningen er imidlertid at entreprenøren eller håndverkeren er tydelig overfor forbrukeren at prisantydningen ikke er ment å være bindende. Loven krever derfor at avtaler som stiller forbrukeren i en mindre gunstig posisjon enn lovens minstekrav, må være avtalt «uttrykkelig».
Tjenesteyteren har bevisbyrden
Ikke sjelden fremsettes prisoverslaget muntlig, og senere er en kilde for uenigheter. Det oppstår mange tvister fordi forbruker påstår at han har fått prisoverslag som håndverker ikke klarer å motbevise.
Entreprenøren bør være klar over at muntlige overslag er like bindende som skriftlige. Det er imidlertid vanskeligere å dokumentere hva som er med i prisoverslaget og hvilke forbehold entreprenøren har tatt når overslaget gis muntlig.
Hvis overslaget kun er gitt muntlig, og det ved en senere tvist oppstår uenighet mellom entreprenøren og forbrukeren om hva som ble sagt, vil entreprenøren – som den profesjonelle parten – ha bevisbyrden for de forutsetningene og forbeholdene han har tatt. Kan ikke entreprenøren eller håndverkeren motbevise forbrukerens påstand vil håndverkeren som utgangspunkt tape. Muntlige prisoverslag bør derfor presiseres skriftlig før arbeidet bestilles slik at det er klart hva som er med i prisoverslaget og hvilke forbehold som tas.
Varsling av endringer og tillegg
Dersom entreprenøren eller håndverkeren har gitt et skriftlig prisoverslag som presiserer hvilke arbeider og forbehold overslaget omfatter, kan han kreve tilleggsbetaling for arbeider og endringer som ikke var med i overslaget.
Det er imidlertid særdeles viktig at entreprenøren eller håndverkeren er påpasselig med å varsle endringer og tilleggsarbeider som ikke er med i overslaget, og som kan ha konsekvenser for fremdriften og den anslåtte prisen. Dersom han unnlater å varsle om forhold som vil kunne ha innvirkning på prisen eller fremdriften, vil han også kunne miste muligheten til å påberope seg disse forhold senere både med hensyn til forsinket fremdrift og dekning av merkostnader.
For å kunne kreve tilleggsbetaling, er det heller ikke tilstrekkelig at både entreprenøren og forbrukeren er klare over forholdet. Når entreprenøren unnlater å gi skriftlig varsel om forhold som vil ha betydning for prisen eller fremdriften, vil forbrukeren ha rett til å betrakte forholdet som en del av tjenesteyters ansvar som dekkes av pristilbudet. Det er derfor viktig at håndverkere og entreprenører alltid varsler avvik formelt – også i tilfeller hvor begge parter er kjent med avviket.
Bindende og uforbindtlig prisoverslag
Om det er gitt bindende prisoverslag eller uforbindtlig prisopplysning avhenger av hvordan entreprenøren eller håndverkerens formulerer seg. Ikke alle prisantydninger er bindende overslag. Spørsmålet i det følgende er hvor grensen skal trekkes mellom bindende prisoverslag og en uforbindtlig prisantydning.
I den forbindelse er det særlig nyttig å merke seg den såkalte Reitan-dommen (HR-2016-761-A). Her uttalte Høyesterett at overslaget vil være bindende hvis forbrukeren «med rimelighet kan basere forventninger om hva et arbeid vil koste på opplysningen». Det innebærer at det er innholdet i utsagnet som er avgjørende, og ikke selve betegnelsen tjenesteyteren brukte. Viktige momenter i vurderingen av en prisangivelses karakter vil ifølge dommen være «om beløpet er oppgitt muntlig eller skriftlig, i hvilken grad arbeidets omfang har vært avklart ved prisangivelsen og partenes holdning under arbeidets utføring».
Det faktum at arbeidet i stor grad vært avklart før pristilbudet forelå kan være et element som tilsier at prisoverslaget kan anses å være bindende. Motsatt vil det faktum at de er store uklarheter med hva som skal utføres og hvordan tilsi at en prisantydning ikke er ment å være bindende.
Partenes holdning vil kunne tilsi binding dersom det for eksempel fremstår som noenlunde klart for tjenesteyteren at forbrukeren har lagt til grunn at prisantydningen er et bindende prisoverslag, og tjenesteyteren ikke gjør forbrukeren oppmerksom på et tidlig stadium i avtaleforholdet at det ikke har vært hans intensjon at prisen skulle være bindende. Også forbrukerlovgivningens formål om forutberegnelighet vil tale for at en prisopplysning skal anses som bindende prisoverslag.
Etter dette er utgangspunktet at en forbruker vil som den klare hovedregel kunne ha en berettiget forventning om at prisopplysningen fra tjenesteyteren er et bindende prisoverslag, med mindre tjenesteyteren tar ett uttrykkelig forbehold.
Ettersom det er tjenesteyteren som bærer ansvaret for å oppklare pristilbudets art og innhold, er det særdeles viktig at tjenesteyteren uttrykkelig presiserer hva pristilbudet omfatter, hvilke forbehold pristilbudet inneholder og om det er et bindende prisoverslag eller uforbindtlig prisantydning. På denne måten vil tjenesteyteren langt på vei sikre seg i en eventuell senere konflikt med forbruker angående prisen som skal betales for det utførte arbeid.
Bruk av Byggblanketter fra Norsk Standard
Ettersom det er full avtalefrihet i norsk rett, med unntak for de minstekravene som loven setter i forbrukeravtaler, gjelder det ingen formkrav til kontrakter. For å unngå senere uklarheter og tvister rundt byggeprosjektet, anbefales det likevel at det benyttes kontraktformularer utarbeidet av Standard Norge dersom partene vil signere en kontrakt.
Det finnes egne kontraktformularer som er beregnet for oppføring av bolig/fritidshus eller for håndverkertjenester når oppdragsgiver er en forbruker og prosjektet er til forbrukerens personlige bruk. Disse er gitt ut av Norsk Standard, men tituleres som «Byggblankettene». For ny bolig/fritidshus benyttes Byggblankett 3425 til 3429 alt etter hvilken type oppføring det er tale om. For håndverkeroppdrag som ikke gjelder ny bolig/fritidshus kan Byggblankett 3501 eller 3502 benyttes. Byggblankett 3501 (BL 3501) er for arbeider hvor kontraktsum/prisoverslaget er mer enn 2 G (2 ganger Folketrygdens Grunnbeløp). Per 1.5.2019 tilsier det kr. 199.858,- inkl. mva. Denne har en egen avkryssing for om prisoverslaget skal være bindende eller ikke. Byggblankett 3502 (BL 3502) er for arbeider under kr. 199.858,- og er en kortere og enklere versjon. Begge kan likevel brukes uavhengig av beløp. Begge disse kontraktformularene kan fritt lastes ned fra www.standard.no.
Det er i denne forbindelse verdt å merke seg at håndverkertjenesteloven gir ikke forbrukeren automatisk rett på dagmulkt ved at arbeidet blir ferdig senere enn avtalt. For at dagmulkt skal være et alternativ, forutsetter det at det må avtales på forhånd. Også i BL 3501 forutsettes det at partene avtaler om det skal være dagmulkt eller ikke ved forsinkelse, mens dagmulkt ikke er et alternativ i BL 3502-formularet. For å sikre en korrekt og lettere gjennomføring av kontraktene, anbefaler vi at entreprenøren eller håndverkeren benytter seg av disse kontraktene.
Hjelpedokumenter fra www.tryti.no
Advokatfirmaet Tryti har utformet ulike hjelpedokumenter som kan bidra til å unngå unødvendig tap for entreprenøren eller håndverkeren. Disse dokumentene vil kunne lastes ned uten kostnader. På våre hjemmesider (www.tryti.no/hjelpedokumenter) finnes det formularer for å gi uforpliktende pristilbud, skjema for varsling av endringer og andre hjelpedokumenter. Det finnes også egen kalkulator for beregning av eventuelle påløpte dagmulkter (www.https://tryti.no/fagomrader/entreprise/dagmulktskalkulator/). Svært mange beregner dagmulkten uriktig. Vår dagmulktskalkulator er et nyttig hjelpemiddel for riktig beregning av dagmulkt.
Utover det er det mange som ser seg tjent med å benytte vår bok «Prosjektlederens håndbok i NS-kontrakter og forbrukerkontrakter» som kan bestilles på https://tryti.no/bestilling-av-bok/.
Oslo, 20. august 2020
Advokatfirmaet Tryti AS
Karolina Berazo
Advokatfullmektig