Sluttoppstilling og sluttfaktura
I alle NS-kontrakter skal entreprenøren sende en sluttoppstilling og en sluttfaktura innen to måneder fra overtagelse. Du kan se vårt eksempel på korrekt sluttoppstilling ved å laste det ned vederlagsfritt her. Deretter skal oppdragsgiver komme med sine innsigelser og eventuelle motkrav inne to måneder. En endelig uenighet vil da være definert. Det kan få store økonomiske konsekvenser om entreprenør eller oppdragsgiver gjør formelle feil.
Entreprenørens sluttoppgjør
Entreprenøren skal først lage en sluttoppstilling innen to måneder fra overtagelse er holdt. Den skal inneholde både en oversikt over alle fakturerte og ikke fakturerte krav som fremkommer som et resultat av entrepriseoppdraget. I tillegg skal entreprenøren lage en sluttfaktura som også er benevnt som «Sluttfaktura».
Kontraktssummen
Først skal det lages en oversikt over alle de krav som følger direkte av kontrakten. Oversikten skal da omfatte alle fakturerte avdragsfakturaer på kontraktssummen. Oppstillingen skal videre vise de prisstigningsfakturaer som er utstedt samt den avsluttende fakturaen for prisstigning. Ofte fakturerer entreprenøren en prisstigning som en faktura til slutt i prosjektet, men entreprenøren har rett til å fakturere prisstigning hver måned gjennom prosjektet. Videre skal kontraktssummen justeres for eventuelle avbestillinger. Rene avbestillinger skal tas inn som en justering av kontraktsummen.Gjelder det tilleggs- og endringsarbeider skal pluss og minus postene inn under «Tilleggs- og endringskrav».
Gjelder oppdraget en NS 8405-kontrakt skal den også vise avregning av medgåtte mengder som vil justere sluttsummen opp eller ned med mindre entreprenøren har påtatt seg ansvaret for medgåtte mengder (låste mengder).
Ved da å summere det som er fakturert med fradrag for det beløpet som er betalt av oppdragsgiver fremkommer det beløpet som skal fremkomme av sluttfakturaen.
Tilleggs- og endringskrav
Det neste er at entreprenøren skal regne opp alle de tilleggskrav entreprenøren måtte mene å ha rett til. Det må også her fremkomme om de fakturerte krav på tillegg er betalt eller ikke betalt.
Tillegg som ikke er fakturerte tidligere må senest faktureres sammen med sluttfakturaen og med lavere faktureringsnummer enn sluttfakturaen.
Omtvistede tillegg som er tidligere fakturert, men som oppdragsgiver ikke har villet akseptere, er en mulig felle for mange entreprenører. NS-kontraktene forutsetter at entreprenøren da foretar en ny vurdering på om han vil stå fast ved tidligere fakturerte krav som oppdragsgiver har avvist. Dersom det ikke fremkommer av sluttoppstillingen at entreprenøren fastholder kravet på et tidligere avvist tillegg, har oppdragsgiver rett til å anse at entreprenøren har ombestemt seg og ikke lengre vil kreve dette tillegget. Mangler slik presisering vil aktuelle omtvistede tillegg være tapt (prekludert). Entreprenøren kan da ikke senere bli hørt med at han hadde glemt å gjenta at han vil holde fast ved det omtvistede tillegget.
Forbehold og renter
Entreprenøren har full anledning til å ta konkrete forbehold for eksempel fordi han mangler en sluttoppstilling fra en underentreprenør. Et slikt forbehold må imidlertid være konkret i forhold til en konkret underentreprenør eller leverandør.
Det er ikke nødvendig å ta konkret forbehold om å kreve renter, men det vil være ryddig om entreprenøren også mener å ha rett på å få betalt forsinkelsesrenter for de fakturaene som er betalt, men er betalt for seint. Rentekravet foreldes imidlertid etter tre år.
Forsinket sluttoppgjør fra entreprenøren
Det er ikke noen katastrofe for entreprenøren om han sender sin sluttoppstilling med sluttfaktura for seint, men da kan oppdragsgiver sette en frist for entreprenøren for å komme med en sluttoppstilling. Den fristen kan ikke være kortere enn 14 dager. Om en slik frist oversittes vil imidlertid entreprenøren risikere å tape ellers berettigede krav.
Oppdragsgiveres frist til å komme med innsigelser og motkrav
På samme måte som at entreprenøren må fremme alle sine krav i sin sluttoppstilling med sluttfaktura, må oppdragsgiver fremme alle sine protester og alle sine motkrav i sine innsigelser. Disse må være mottatt av entreprenøren innen to måneder fra sluttfaktura med sluttoppstilling er mottatt av oppdragsgiver.
Oppdragsgivers to-måneders frist er preklusiv
Oppdragsgivers frist til å komme med innsigelser til sluttfakturaen er preklusiv i motsetning til entreprenørens to-måneders frist. Det innebærer at oppdragsgiver ikke senere kan komme med nye innsigelser på forhold som ikke fremkommer av innsigelsene som allerede er fremsatt. To-måneds fristen begynner imidlertid ikke å løpe med mindre entreprenøren har laget både en korrekt sluttoppstilling og utstedt en sluttfaktura.
Innsigelsene må være konkrete
Oppdragsgiver må konkret gå inn på en og en post som han mener på en eller annen måte ikke er korrekt i entreprenørens sluttoppstilling. Det kan være kontraktssummens størrelse, beregning av prisstigning, avregning av mengder, krav på tillegg eller annet.
Dersom oppdragsgiver ikke ønsker å akseptere en post må oppdragsgiver være presis på hva han ikke aksepterer. Mener han at et tillegg ikke er berettiget må oppdragsgiver være tydelig på at han ikke aksepterer grunnlaget for å fremme aktuelle tillegg.
Dersom oppdragsgiver også mener at et krav på tillegg er beregnet for høyt, må det klart fremgå. Dersom det bare er grunnlaget for et tillegg som er fremmet innsigelser på, skal størrelsen på et eventuelt tillegg legges til grunn som uomtvistet. Derfor må oppdragsgiver være tydelig på om han bare avviser grunnlaget for et tillegg eller om oppdragiver også avviser beregningen av kravets størrelse.
Mener oppdragsgiver at et tillegg skal avvises fordi det er varslet for seint, må det også fremgå av innsigelsene til sluttoppgjøret. Dersom det ikke er anført i innsigelse til sluttoppgjøret fra oppdragsgiver at han vil hevde at kravet er varslet for seint, skal det legges til grunn at krevet er rettidig varslet uten hensyn til hvor lang tid det har gått fra det skulle vært varslet.
Dagmulkt og mulige erstatningskrav
Dersom oppdragsgiver mener at entreprenøren er blitt forsinket slik at oppdragsgiver mener seg berettiget til dagmulkt, må det fremgå av oppdragsgivers innsigelse til sluttoppgjøret. Det er ikke noe krav at oppdragsgiver må varsle at han vil kreve dagmulkt. Det innebærer at første gang entreprenøren kan få vite at oppdragsgiver vil kreve dagmulkt kan være ved mottagelsen av innsigelsene fra oppdragsgiver. Se våre artikler om overtagelser her eller vår artikkel om beregning av dagmulkt her.
Oppdragsgiver kan også ha erstatningskrav mot entreprenøren. Slike mulige erstatningskrav må heller ikke varsles i forkant (unntaket er konsulentavtaler). Det er imidlertid et vilkår at oppdragsgiver kan påvise «uaktsomhet» fra entreprenøren for at han skal være ansvarlig for skader m.v. Det er ikke tilstrekkelig med årsakssammenheng.
Eventuell uenighet er definert
Når entreprenøren har fremsendt sin sluttoppstilling med sluttfaktura – og oppdragsgiver har kommet med sine innsigelser – vil den endelige eventuelle uenighet være definert. Da vil entreprenøren ha tapt sin rett til å komme med nye krav og oppdragsgiver ha tapt sin rett til å komme med nye innsigelser eller nye motkrav.
Fristen til å ta rettslige skritt
Når overtagelse er holdt har entreprenøren en frist på 8 måneder fra overtakelse til å iverksette rettslige skritt i en NS-kontrakt for de omtvistede tillegg som foreligger. Denne fristen gjelder ikke for andre krav, men bare for omtvistede krav på tillegg fra entreprenøren. Denne fristen går fort fordi det vil allerede ha gått fire måneder når innsigelsene fra oppdragsgiver er mottatt av entreprenøren.
Entreprenørens andre krav – slik som f.eks. oppgjør for kontraktsummen – vil ikke bli prekludert. Heller ikke dersom det er en NS 8406/-16 kontrakt. Der er fristen tre år også for omtvistede krav.
Oslo, 15. september 2020