Karantene for utenlandske arbeidere

Utenlandske arbeidere må forvente 10 dagers karantene etter jule- og nyttårsferie. Da blir det et spørsmål om entreprenøren kan kreve fristforlengelse med henvisning til force majeure.

Hva er «force majeure»

Kort oppsummert er «force majeure» en situasjon som hindrer entreprenøren å prestere det han har forpliktet seg til av helt upåregnelige forhold.

Som eksempler på force majeure viser man gjerne til krig, streik, naturkatastrofer m.v. Felles for disse er at dette var så uventet og så lite påregnelig at entreprenøren ikke kunne tatt hensyn til dette ved kontraktsinngåelsen. En entreprenør må påregne at det kan komme tidligere snø enn normalt, at man har maskiner som går i stykker og at det kan være mer sykdom blant ansatte enn normalt. Dette er forhold som må anses som påregnelige og som entreprenøren måtte ta høyde for ved kontraktsinngåelse. Force majeure er når det oppstår situasjoner som entreprenøren ikke kunne forventes å planlegge for.

Covid-19 i NS-kontrakter

En pandemi med det omfang som korona har i Norge i dag er en situasjon som definitivt kan gi entreprenøren grunnlag for å påberope seg «force majeure».

I NS 8407 regulerer pkt. 33.3 entreprenørens rett til å kreve fristforlengelse på grunn av force majeure. Den har slik formulering:

«Partene har krav på fristforlengelse dersom fremdriften av deres forpliktelser hindres av forhold utenfor deres kontroll, så som ekstraordinære værforhold, offentlige påbud og forbud, streik, lockout og overenskomstbestemmelser.»

Tilsvarende bestemmelser finnes i de øvrige entreprisekontraktene i Norsk Standard. Merk her at entreprenøren utelukkende kan kreve fristforlengelse med henvisning til denne bestemmelsen. Entreprenøren kan imidlertid ikke kreve å få dekket økte kostnader som følge av forlenget byggetid. Entreprenøren kan for eksempel få økte kostnader til kost og losji til sine arbeidere under karantene, forlenget rigg m.v. Det kan ikke kreves dekket med henvisning til force majeure.

Hva som kan kalles «påregnelig»

Det vil være en konkret vurdering hva som er påregnelig og hva som ikke kan anses som påregnelig.

En kontrakt som ble inngått før Norge ble stengt ned 12. mars 2020 vil måtte vurderes på en annen måte enn kontrakter som er inngått etter dette tidspunkt. Fra og med 12. mars visste man at landet har blitt rammet av en pandemi og hadde mulighet til å vurdere situasjonen ut fra dette. Men også for kontrakter inngått etter 12. mars 2020 kan det være relevant å kreve forlenget byggetid som følge av pandemien.

Det er ikke tilstrekkelig at korona-tiltak har medført at entreprenøren får forsinkelse som følge av pandemien. Entreprenøren må ha gjort tilstrekkelige tiltak for å forsøke å redusere konsekvensene av smittetiltakene. Har entreprenøren gjort det som kan forventes av ham for å redusere virkningen av koronatiltakene, kan det kreves forlenget byggetid.

Slik reglene er i dag må utenlandske arbeidstakere i 10 dagers karantene for hver gang de har vært i sitt hjemland. Dersom de utenlandske arbeidstakerne drar hjem i helgene, vil entreprenøren neppe kunne påberope seg fristforlengelse. Det må karakteriseres som «frivillige reiser» som oppdragsgiver ikke uten videre kan ha ansvar for. Her kan det imidlertid oppstå vanskelig grensetilfeller.

Når arbeidstakerne drar hjem til sine familier for å feire jul- og nyttår blir det annerledes. Arbeidsgiver kan ikke kreve at arbeidstakerne ikke skal dra hjem på ferie for å feire jul og nyttår. Da slår koronatiltakene fullt ut.

Når arbeidstakeren kommer tilbake til sitt arbeid 4. januar 2021 vil arbeidstakeren ikke ha rett til å gå på jobb og må være i karantene i minst 10 dager. Ved bekreftet koronasmitte kan det bli enda mer enn 10 dager. I denne situasjonen vil entreprenøren kunne kreve fristforlengelse etter NS 8407 pkt. 33.3 eller tilsvarende bestemmelser i de andre NS-kontraktene. Det er imidlertid entreprenøren som må kunne sannsynliggjøre forsinkelsen på grunn av korona.

Er det bare deler av arbeidsstyrken som er utenlandske arbeidstakere vil det fortsatt kunne være grunnlag for å kreve fristforlengelse, men her må det konkret vurderes hvilken konsekvens koronatiltakene har fått for fremdriften.

Om kontrakten er inngått før eller etter 12. mars 2020 vil være et element i vurderingen av hvilke hindringer entreprenøren måtte forvente og hva som må anses som påregnelig for entreprenøren. Det er nærliggende å anse fase 2 av Covid-19 til å ha fått langt større virkninger enn den man med rimelighet kunne forvente våren 2020. Det er grunnlag for å hevde at ingen trodde at pandemien skulle ha en varighet utover sommeren 2020. Det er med andre ord en konkret vurdering i det enkelte tilfellet om det er grunnlag for å kreve fristforlengelse med henvisning til «force majeure» eller ikke og i hvilket omfang.

 Merkostnader som følge av koronatiltak

NS-kontraktene gir ikke entreprenøren rett til å kreve dekket de merkostnader som følger av den fristutsettelse som pandemien kan gi entreprenøren rett til. Entreprenøren kan bli påført merkostnader til økt rigg, merkostnader til karantene, finanskostnader m.v., men NS-kontraktene gir ikke entreprenøren grunnlag for å kreve dette dekket av sin oppdragsgiver.

Formkrav for krav om fristforlengelse

Entreprenøren har bare krav på fristforlengelse på grunn av korona-tiltak dersom han følger de krav som gjelder for endringsvarsler i den aktuelle NS-kontrakt. Det betyr at entreprenøren kan miste sin rett til fristforlengelse dersom kravet ikke ble fremmet i tide. Entreprenøren må både melde at det kommer krav om fristforlengelse og hvor mange dager fristforlengelse som kreves. Det utløser en svarplikt fra oppdragsgiver, og med mindre oppdragsgiver kommer med innsigelser til entreprenørens krav «uten ugrunnet opphold» skal også fristforlengelsen anses som akseptert.

Et uberettiget avslag på krav om fristforlengelse medfører at entreprenøren kan iverksette forsering og kreve dekket forseringskostander. Entreprenøren må imidlertid meddele at han iverksetter forsering.

Oslo, 1. desember 2020

ADVOKATFIRMAET TRYTI AS

Helge A. Tryti
Advokat