FORSINKELSE, DAGMULKT OG COVID-19
Forsinkelse kan alltid skje og korona har gjort forsinkelse ennå mer relevant. Det viser seg stadig oftere at krav om fristforlengelse er tapt på grunn av formfeil. Samtidig viser det seg at dagmulkten ofte beregnes feil.
Mange kjenner ikke til at i en NS 8417-kontrakt under kr. 3.000.000,- er minstesats for dagmulkten kr. 3.000,- per dag og at dagmulkten løper også i fellesferien. Ved forbrukerentreprise vil dagmulkten ikke løpe i fellesferien og der løper dagmulkten 7 dager per uke og ikke 6 dager per uke.
Varsling om fristforlengelse i NS-kontrakter
I kontrakter med henvisning til NS 8405/-15 og i NS 8407/-17 må entreprenøren alltid skriftlig varsle krav om fristforlengelse. Det er ikke nok at entreprenøren har rett på fristforlengelse om han lar være å varsle. Dersom entreprenøren ikke kom i gang som avtalt på grunn av svikt fra oppdragsgiver uten at entreprenøren varslet krav om fristforlengelse, vil han også miste retten til fristforlengelse. Det hjelper ikke at oppdragsgiver erkjenner at han var årsak til forsinket oppstart.
Fristen til å kreve fristforlengelse er «uten ugrunnet opphold» fra det kunne varsles om fristforlengelse. Normalt må det varsles krav om fristforlengelse innen 14 dager.
Dersom entreprenøren blir oppmerksom på at han har glemt å varsle krav om fristforlengelse, kan han fortsatt melde sitt krav om fristforlengelse selv om det har gått mer enn 14 dager. Dersom oppdragsgiver ikke avviser kravet om fristforlengelse med begrunnelse at det er varslet for seint, har byggherre akseptert meldingen som fremmet i tide. Med andre ord bør entreprenøren alltid melde krav om fristforlengelse selv om han måtte ha glemt å varsle krav om fristforlengelse i tide.
I kontrakter med henvisning til NS 8406/-16 gjelder andre regler. Da vil det også være relevant å kunne påberope seg en forsinkelse som følge av oppdragsgivers forhold selv om hindringen ikke er blitt varslet.
Varsling av fristforlengelse i forbrukerkontrakter
Det gjelder ikke tilsvarende strenge regler for varsling om fristforlengelse hvor forbruker er oppdragsgiver. Det er fortsatt krav om varsling, men det finnes ikke tilsvarende regler om preklusjon ved for sein varsling.
Dersom det er avtalt en ferdigstillelsesfrist, og arbeidet forsinkes av forbrukeren eller av andre entreprenører forbrukeren har ansvaret for, bør håndverkeren/byggmesteren varsle om forsinkelsen og kreve fristforlengelse med det antall dager forsinkelsen har medført. Det er ingen formkrav til hvordan varsel om forstyrrelser i fremdriften skal gis, men dersom håndverker/byggmester venter med å påberope seg forstyrrelser i fremdriften på grunn av oppdragsgiver, vil oppdragsgiver miste muligheten til å avhjelpe forstyrrelsen. Det kan medføre at utførende ikke vil være berettiget til en forlenget frist for ferdigstillelse tilsvarende den forstyrrelsen forbrukeren har forårsaket.
Bestiller forbrukeren tillegg eller endringer, bør håndverkeren/byggmesteren varsle forbrukeren om at ferdigstillelsesfristen vil måtte forskyves Det hører inn under veiledningsplikten overfor forbruker. Det er ikke gitt at manglende veiledning om forlenget byggetid på grunn av tillegg og endringer avskjærer retten til utsatt dagmulktsfrist, men det kan tillegges betydning slik at utførende selv må bære noe av konsekvensen av den forlengede byggetid endringen eller tillegget innebærer.
Varsling av fristforlengelse på grunn av Covid-19
Det er ikke tvilsomt at en pandemi som Covid-19 gir grunnlag for å kunne kreve fristforlengelse. Det må imidlertid presiseres at det ikke er nok at entreprenøren har blitt rammet av pandemien for å kunne være berettiget til fristforlengelse.
I tillegg er det et krav at entreprenøren ikke burde ha tatt hensyn til pandemien når kontrakten ble inngått. Visste entreprenøren eller burde entreprenøren vite at han kom til å få problemer på grunn av pandemien, har han heller ikke krav på fristforlengelse. Det er bare forhold entreprenøren ikke burde ha tatt hensyn til som gir grunnlag for fristforlengelse. Utover det må entreprenøren kunne sannsynliggjøre at han har gjort alle anstrengelser som det kunne forventes av han for å redusere konsekvensene av pandemien.
Merkostnader i form av forlenget rigg eller andre merkostnader på grunn av fristforlengelse/Covid-19 kan ikke kreves dekket av oppdragsgiver. De må entreprenøren bære selv.
Beregning av dagmulkt
I NS-kontrakter løper dagmulkten alle hverdager inklusive romjulen, hverdagene i påsken og i hele fellesferien. Med andre ord 6 dager i en ordinær uke. Dagmulkten er 1 o/oo per dag, men minstesatsen på dagmulkt i kontrakt med henvisning til NS 8407/-17 er kr. 3.000 per hverdag for oversittelse av sluttfrist og kr. 1.500 per hverdag for oversittelse av en delfrist. Det betyr at i en NS-8407-kontrakt er dagmulkten kr. 3.000 inkl. mva./kr. 2.400 eks. mva. per hverdag. Ved alle kontrakter under kr. 3 mill. løper altså minstesatsen på dagmulkten.
For NS 8405/-15 er de tilsvarende minstedagmulktene hhv. kr. 1.500 og kr. 750 per hverdag.
I forbrukerenteprise løper dagmulkten hver kalenderdag som betyr 7 dager per uke også i romjulen, påskedagene m.v. Derimot løper ikke dagmulkten i fellesferien når det er avtalt dagmulkt etter Byggblankett 2425-29 (BL 2425 – 29). I bustadoppføringslova er dagmulkten 2 o/oo per dag, men der er det ingen minstesats på dagmulkten.
Ved arbeider utført etter lov om håndverkertjenester er det ikke dagmulkt ved forsinkelser. Da kan forbrukeren utelukkende kreve dekket dokumentert økonomisk tap. Forbrukertvistutvalget har i sak 12/226 dømt forbrukeren til å betale fullt vederlag selv om oppdraget var forsinket fordi forbrukeren bare hadde hatt ulemper, men ikke noe påvisbart økonomisk tap. Er det inngått avtale på Byggblankett 3502 (BL 3502) vil det krysses av for om det skal være dagmulkt ved forsinkelse eller om det skal være det faktiske økonomisk tap skal dekkes ved forsinkelse. Faktisk økonomisk tap er tap som kan dokumenteres ved kvitteringer på betalte kostnader.
For å beregne dagmulkten korrekt har vi laget en «Dagmulktskalkulator» som kan benyttes. Her fylles det inn kontraktssum, type kontrakt og start-/sluttdato og på den måten kan dagmulkten bli korrekt beregnet. Dagmulktkalkulatoren er gratis å benytte og finnes her.
Hva som stanser dagmulkten
Det er ulike kriterier for å stanse en dagmulkt i de ulike kontraktene.
I NS 8405, NS 8407 og NS 8417 er det kun overtagelsesprotokoll som stanser dagmulkten. Det er ikke nok at entreprenøren er ferdig eller at entreprenøren varsler at han er ferdig. Det innebærer at entreprenøren kan mene at dagmulkten er stoppet, men får seg en stor overraskelse når dagmulktskravet blir fremmes som innsigelse til sluttoppgjøret.
Særlig er det ved NS 8417-kontrakter at det gjøres feil. Underentreprenøren lar ofte være å innkalle ikke til registreringsforretning. Da er oppdragsgiver berettiget til å kreve dagmulkt for perioden fra underentreprenøren mener seg ferdig til byggherre overtar prosjektet fra totalentreprenøren. Det kan i en del situasjoner fremstå som sterkt urimelig og noen totalentreprenører kan også spekulere i at underentreprenøren ikke kan disse bestemmelsene.
Unntaket er NS 8415. Her er det tilstrekkelig at underentreprenøren varsler sin oppdragsgiver at han anser seg ferdig. I denne kontrakten er det ikke krav til overtagelsesprotokoll eller protokoll fra registreringsforretning.
Ved overtagelse etter bustadoppføringslova er det på samme måte overtagelsesprotokoll som stanser en eventuell dagmulkt. Uten en overtagelsesprotokoll løper dagmulkten videre.
Ved arbeider etter lov om håndverkertjenester er det derimot ikke noe krav om protokoll for overtagelse. Det er tilstrekkelig at håndverkeren sender en e-post om at han anser seg ferdig med arbeidene eller at han kan sannsynliggjøre at han rent faktisk var ferdig til avtalt tid.
Felles for kontrakter hvor det er krav til protokoll, er at entreprenøren bør følge reglene for innkalling til overtagelse av arbeidene. Dersom det er foretatt korrekt innkalling til overtagelse kan entreprenøren selv lage en overtagelsesprotokoll – selv om oppdragsgiver nekter å delta eller nekter å overta.
Oslo 11. januar 2021
Helge A. Tryti
Vi bruker informasjonskapsler for å bedre brukeropplevelsen. Ved å fortsette å bruke nettstedet, godtar du at det er OK administrer cookiesJeg godtar Privacy & Cookies Policy