Daglig leders og styreleders ansvar for kontroll av sikkerhet på arbeidsplassen

Både arbeidsgivere og arbeidstakere kan risikere ansvar ved brudd på arbeidsmiljøloven. Det er mange som ikke er tilstrekkelig klare over alvoret og konsekvensene for brudd på bestemmelser om sikkerhet på arbeidsplassen. Selv om det stort sett går bra bør ledere og styret i virksomheten være bevisst på at de også kan gjøres personlig ansvarlig for mangelfulle rutiner på arbeidsplassen for å sikre overholdelse av reglene om arbeidsmiljø, arbeidstid, HMS m.m. 

Innledning

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljølovens bestemmelser overholdes. Dette følger direkte av lovens ordlyd, jf. arbeidsmiljøloven. § 2-1, forarbeider og rettspraksis.

Det er arbeidsgiver som disponerer over virksomhetens ressurser og som har ansvaret for organisering og ledelse, og som derfor har et særlig ansvar for å etterleve kravene til forsvarlig arbeidsmiljø. Noen av kravene som lovgiver stiller til arbeidsmiljøet er å anse som preventive eller forebyggende krav, mens andre krav er straffesanksjonerte forbud som det vil være ulovlig å bryte, og som kan medføre straffeansvar for virksomhetens innehaver, arbeidsgiver og eventuelt den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten jf. arbeidsmiljøloven § 19-1. Herunder faller også daglig og styreledere.

Straff for brudd på arbeidsmiljøloven – dom fra Gjøvik tingrett

Den 22. januar 2021 avsa Gjøvik tingrett en dom som gjaldt straff for brudd på arbeidsmiljøloven under særlig skjerpende omstendigheter. I dommen ble daglig leder og styreleder i en smelteverksbedrift dømt til fengselsstraff og bot for overtredelser av arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet og til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Foranledningen var en kraftig eksplosjon i smelteverkets ovn med den konsekvens at to av de ansatte som var til stede døde øyeblikkelig, mens to andre ble påført omfattende brannskader og PTSD.

Eksplosjonen i ovnen skjedde som følge av at det underveis i smelteprosessen kom inn vann fra en lukket beholder ned i smeltet aluminium. Den praksis som ble fulgt ved temperaturmåling og visuell kontroll av metall for omsmelting utelukket ikke at det kunne være innesluttet vann i metallet. Bedriftens kontrollrutiner av metallet i forkant av smeltingen var for dårlige til å kunne med sikkerhet utelukke at fremmedelementer med eksplosiv kraft eller annet risikoskrot kom inn i ovnen.

Bedriftens dårlige sikkerhetskultur resulterte i straffansvar for daglig leder og styreleder, samtidig som det ble ilagt en foretaksstraff på NOK 1.000.000.  Dommen er anket inn for lagmannsretten, men er likevel interessant fordi både daglig leder og styrets leder ble dømt i tingretten.

 Generelle krav til arbeidsmiljøet

Ifølge arbeidsmiljøloven § 4-1 skal arbeidsmiljøet i virksomheten være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.

Det innebærer at virksomheter innrettes og arbeidet organiseres på en slik måte at arbeidstakerne er sikret mot ulykker og helseskader så langt dette rent praktisk lar seg gjennomføre. Dette forsvarlighetskravet er basert på skjønnsmessige kriterier basert på den til enhver tid gjeldende faglige ekspertise og den alminnelige samfunnsoppfatning. For virksomheter som driver med potensielt svært farlige prosesser sammenlignet med f.eks. kontordrift – er kravene til sikkerhet strenge.

Arbeidstakers brudd på rutiner fritar ikke for ansvar

Det er videre svært viktig at det etableres god sikkerhetskultur i bedriften som følges opp og revideres i tråd med gjeldende regler på området. I den ovennevnte saken fremkom det at arbeidere i smelteverket brøt de etablerte skriftlige rutinene, likevel unntok ikke det bedriftens daglige og styreleder fra ansvar.

Selv om utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke svarer for de ansattes rutinebrudd, har arbeidsgiver likevel en plikt til å kontrollere at prosessene faktisk blir utført slik de skal, og at arbeidstakerne ikke utsetter seg for fare ved å velge enkle og mer risikable løsninger. Ledere i et selskap kan derfor ikke gå ut ifra at de ansatte praktiserer de skriftlige rutinene, men har plikt til å følge opp og kontrollere at rutiner faktisk blir fulgt.

Krav til systematisk HMS-arbeid

Arbeidsmiljøloven angir videre at arbeidsgiver mv. har plikt til å kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn rutinemessig vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen, herunder vurdere risikoen for skade eller fare for arbeidstakerens helse og sikkerhet jf. § 3-1 jf. internkontrollforskriften § 5 nr. 6.

Selv om en bedrift har etablert gode skriftlige rutiner og gjennomfører god opplæring av de ansatte, er det svært viktig å være klar over at HMS-arbeid er en kontinuerlig prosess og ikke en engangs oppgave. Man må derfor holde jevnlig tritt med utviklingen av sikkerhetsforskriftene på det aktuelle området og sørge for at bedriften oppfyller de til enhver tid gjeldende krav for arbeidsmiljø og sikkerhet.

Den daglige lederen i den ovennevnte dommen hadde ikke gjennomført tilfredsstillende risikoanalyser som i sin tur førte til at det heller ikke ble iverksatt nødvendige tiltak for å redusere potensielle farer ved virksomheten. Etter rettens vurdering handlet bedriftens daglige leder grovt uaktsomt da han risikovurderte de tidligere «uønskede» hendelsene til å ligge innenfor akseptabel risiko og at bedriftens tiltak og planer var tilstrekkelig.

Dommen i sin helhet kan leses her.

Oppsummering

Den som leder, fordeler og kontrollerer arbeidet, har hovedansvaret for at arbeidsmiljøloven og kravet om systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet blir overholdt. Det gjelder uansett størrelsen på virksomheten.

Det er svært viktig at alle arbeidsgivere/ledere tar arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig arbeidsmiljø på alvor og etablerer gode rutiner for gjennomføring og kontroll av sikkerhetstiltak, særlig når bedriften driver med potensielt farlig virksomhet.

Arbeidsmiljølovens krav innebærer en aktivitetsplikt for arbeidsgivere. Det vil si at man aktivt må ta grep og sørge for at arbeidsmiljøet og rutinene på arbeidsplassen er forsvarlige og revideres basert på den til enhver tid gjeldende faglige ekspertise og den alminnelige samfunnsoppfatning for å unngå at ulykker skjer og at man blir stilt til straffeansvar. Det er ikke tilstrekkelig å utarbeide forsvarlige rutiner og slå seg til ro med at rutinene skal følges av de ansatte. Det er en plikt til å føre jevnlig kontroll med at rutinene faktisk følges.

Oslo 8. mars 2021

Advokatfullmektig Karolina Berazo

Advokatfirmaet Tryti AS