Entreprenørens erstatningsansvar for mangler eldre enn 5 år

Entreprenøren er ansvarlig for mangler som er rettidig reklamert i inntil 5 år etter overtagelse. Skyldes mangelen «grov uaktsomhet» kan entreprenøren bli ansvarlig etter kontrakten i inntil 13 år etter overtagelse. Etter skadeerstatningslovens § 2-1 kan entreprenøren imidlertid bli erstatningsansvarlig for mangler i inntil 20 år etter overtagelse dersom mangelen skyldes «grov uaktsomhet» fra entreprenørens ansatte . Slikt ansvar ble idømt entreprenøren i en dom fra Agder Lagmannsrett avsagt den 22. desember 2020.

Ordinære reklamasjonsregler i entreprisekontrakter

Ved ordinære reklamasjonsregler for feil og mangler som avdekkes etter overtagelse er reklamasjonsfristen som hovedregel 5 år fra overtagelse. Dette er den «absolutte reklamasjonsfristen». Det er videre viktig å huske at selv om man reklamerer innen den absolutte reklamasjonsfristen, må reklamasjonen i tillegg være fremsatt innen den «relative reklamasjonsfristen». Den relative reklamasjonsfristen innebærer at oppdragsgiver må reklamere enten «uten ugrunnet opphold» eller «innen rimelig tid» – alt etter hvilken kontrakt som gjelder for entreprisen – for ikke å tape sin reklamasjonsrett. Hvor lang tid dette er vil variere noe etter forholdene, derav navnet «relativ reklamasjonsfrist». En tommelfingerregel er at en reklamasjon fremsatt senere enn 2 måneder etter at oppdragsgiver første gang burde ha oppdaget mangelen, vil som hovedregel være fremsatt for sent, jf. Rt. 2010 s. 103. Man kan altså ikke samle opp reklamasjonspunkter for så å fremme de sammen på et senere tidspunkt før den absolutte fristen løper ut, nettopp fordi det løper en relativ reklamasjonsfrist for hver mangel som oppdages. Det gjelder både for NS-kontrakter og der hvor oppdragsgiver er forbruker.

Dersom oppdragsgiver venter med å reklamere mer enn 2 måneder fra oppdragsgiver kunne ha reklamert, vil entreprenøren kunne avvise reklamasjonen som fremmet for sent. Krever entreprenøren reklamasjonen avvist som for sent fremmet, vil en ellers berettiget reklamasjon kunne være tapt etter foreldelsesreglene dersom det ikke tas ut stevning eller forliksklage for å avgjøre kravets berettigelse.

Foreldelse

De færreste er klare over at foreldelsesreglene kan medføre at et ellers berettiget krav kan falle bort selv om det er reklamert i tide etter den «relative reklamasjonsfristen», og innen den «absolutte reklamasjonsfristen» på 5 år. Foreldelsesfrister løper nemlig parallelt med reklamasjonsfrister. Reklamasjonsfrist handler om den tid en kunde/oppdragsgiver har på seg for å fremsette et mangelskrav overfor entreprenøren. Foreldelsesfrist – derimot – handler om når et allerede fremsatt krav faller bort ved at kravshaver unnlater å ta rettslige skritt for å avgjøre kravets rettmessighet.

Hovedregelen er at foreldelse inntrer 3 år etter overtagelse av den mangelfulle tingen. Man kan spørre da hvorfor det opereres med en 5-års reklamasjonsfrist dersom kravet uansett vil være foreldet etter 3 år.

Foreldelsesloven § 10 gir imidlertid en 12-måneders tilleggsfrist for å fremme krav som oppstår ved at man oppdager skjulte feil og mangler som man ikke kunne få kunnskap om på et tidligere tidspunkt. For eksempel hvis oppdragsgiver oppdager en mangel 3 år og 4 måneder etter overtakelse, vil kravet i utgangpunktet være foreldet selv om det er reklamert innen «rimelig tid» fra mangelen ble oppdaget, og innen 5 år. Kravet vil dermed være tapt. Dersom imidlertid oppdragsgiver ikke kunne ha skaffet seg nødvendig kunnskap om mangelen på et tidligere tidspunkt, vil det løpe en tilleggsfrist på 1 år fra dagen mangelen ble oppdaget for å fremme kravet. En må da fremdeles reklamere overfor entreprenøren «innen rimelig tid» fra man oppdaget mangelen og innen fristen på 5 år, men samtidig huske at dersom entreprenøren ikke aksepterer mangelen – eller bare lar være å utbedre mangelen i 12 måneder uten å erkjenne mangelen – har oppdragsgiver 12 måneder på seg regnet fra dagen mangelen ble oppdaget for å ta ut forliksklage eller stevning for ikke å risikere kravets foreldelse. Det hjelper ikke at oppdragsgiveren har purret på entreprenøren. Hvis ikke oppdragsgiver tar ut forliksklage innen disse 12 månedene, vil reklamasjonen være foreldet selv om den er innen reklamasjonsfristen på 5 år. Reglene er her de samme i NS-kontraktene som for forbrukere.

Skyldes mangelen «grov uaktsomhet» fra entreprenøren gjelder det ingen reklamasjonsfrist

Dersom mangelen skyldes «grov uaktsomhet» fra entreprenøren gjelder det ingen reklamasjonsfrister. Foreldelsesreglene, derimot, gjelder uansett. Det betyr at hvis oppdragsgiver kan påberope grov uaktsomhet, vil han eller hun kunne reklamere langt utenfor 5 år så lenge kravet ikke er foreldet etter foreldelsesreglene.

For at oppdragsgivers krav ikke skal være foreldet ved «grov uaktsomhet», må oppdragsgiver ta ut en forliksklage innen tilleggsfristen på 12 måneder etter at mangelen ble oppdaget. Purringer på mangelen er her uten betydning. Det er kun rettslige skritt – som f.eks. forliksklage eller stevning, som avbryter foreldelsesfristen. Da kan entreprenøren bli ansvarlig for en slik mangel i inntil 13 år etter overtagelse. Når det er gått 13 år etter overtagelse, vil ethvert mulig krav være foreldet og det vil ikke være adgang til å fremme kravet.

I en dom fra Agder lagmannsrett avsagt den 22. desember 2020, kom retten til at det forelå grov uaktsomhet ved entreprenørens utførelse av fasader og vinduer på et boligprosjekt. Entreprenøren ble derfor gjort ansvarlig for en reklamasjon som ble fremmet første gang 9 år etter overtagelse. Det kunne i ytterste konsekvens vært ansvar i denne saken i inntil 13 år etter overtagelse.

Ansvar for mangler etter skadeerstatningslovens § 2-1

I saken for Agder lagmannsrett fant retten at mangelskravet med hensyn til fasadene var i behold, men at reklamasjonene som gjaldt vinduene var foreldet. Borettslagets erstatningskrav for manglene ved vinduene kunne derfor ikke føre frem med grunnlag i kontrakten.

Borettslaget hadde imidlertid subsidiært (dvs. alternativt) anført at entreprenøren uansett måtte være erstatningsansvarlig for vindusskadene med henvisning til skadeerstatningslovens § 2-1. Bestemmelsen gjelder arbeidsgivers erstatningsansvar for «skade som voldes under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren». Lagmannsretten mente at det ikke var noe i veien for å påberope seg et slik «dobbelt erstatningsgrunnlag».

Lagmannsretten kom til at arbeiderne som utførte oppdraget hadde utført entreprisen på en grovt uaktsom måte. Derfor var entreprenøren ansvarlig for manglene etter reglene om arbeidsgivers erstatningsansvar for skade arbeidstakerne har påført tredjemann. Foreldelsesreglene for slikt erstatningsansvar er annerledes enn det erstatningsansvar entreprenøren har etter kontrakten. Krav på skadeserstatning utenfor kontrakt foreldes nemlig først 3 år etter «den dag skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden». Borettslaget var fremdeles innenfor denne fristen.

Konklusjonen var at mangelen med hensyn til vinduene var foreldet etter kontrakten. Likevel ble entreprenøren erstatningsansvarlig for manglene etter reglene om arbeidsgiveransvar, fordi kravet på dette grunnlag ikke var foreldet jf. foreldelsesloven § 9. Krav på skadeserstatning utenfor kontrakt foreldes først tre år etter «den dag skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden» jf. foreldelseslov § 9. Denne fristen var borettslaget fremdeles innenfor.

Konsekvensen av dommen

Lagmannsrettens dom reiser viktige spørsmål når det gjelder kontraktsrettslige ansvarsbegrensninger og adgangen til å kreve erstatning selv om kontrakt ikke gir grunnlag for erstatning. Det er ikke lett å vite hvor store konsekvenser denne dommen vil få for mangelsansvar der hvor det foreligger grov uaktsom gjennomføring av et entrepriseoppdrag, men det er en dom som må påregnes å bli påberopt der hvor kravet ellers er foreldet etter kontrakten.

Dommen er anket til Høyesterett, men dersom anken blir avvist, er det nærliggende å anta at entreprenøren vil lettere kunne gjøres erstatningsansvarlig i situasjoner hvor det kan påvises at entreprenøren eller hans ansatte ikke har fulgt monteringsanvisninger eller på annen måte ikke overholdt de prosedyrer og anbefalte løsninger som foreligger.

Les hele dommen her.

Oslo 20. april 2021

Advokatfullmektig Karolina Berazo

Advokatfirmaet Tryti AS