Erstatningsansvar for prosjekterings- og rådgivningsfeil
Prosjekterings- og rådgivningsfeil kan resultere i betydelig økonomisk tap. Det må derfor forventes at rådgivere har den nødvendige aktpågivenhet og kunnskapsnivå som prosjektet forutsetter når de påtar seg prosjektering- eller rådgivningsoppdrag. I norsk rett gjelder det et strengt ansvar for profesjonsutøvere. Likevel er det et visst spillerom for uheldige vurderinger før man kan konstatere at det foreligger erstatningsbetingende uaktsomhet.
Hvor går grensen mellom hva som er en erstatningsbetingende rådgivningsfeil og en uheldig vurdering, blir dermed et sentralt vurderingstema i tvister hvor feil ved prosjektering eller rådgivning kommer på spissen.
Når foreligger rådgivnings-/prosjekteringsfeil?
NS 8401 pkt. 13.1 og 8402 punkt 10.1 sier at en prosjekterings-/rådgivningsfeil foreligger «når oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten og dette skyldes at kravet til forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt».
Det er altså to kumulative vilkår som må være oppfylt før prosjekteringsfeil kan konstateres. For det første er det et krav om at «oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten». Videre må dette være en følge av at «kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt». Om disse vilkårene er oppfylt, vil til syvende og sist avhenge av en konkret vurdering i den enkelte sak.
Det fritar ikke den prosjekterende/rådgivende for ansvaret at oppdragsgiveren har godkjent prosjektmaterialet.
Dom fra Frostating lagmannsrett
Frostating lagmannsrett avsa den 26. mars 2021 en dom der rådgivende selskap ble frifunnet for erstatningskrav på 11,3 millioner fra Kristiansund kommune i forbindelse med utbyggingen av nye Atlanten stadion.
Kommunen hadde anført at det rådgivende selskapet hadde gitt feilanslag i anbudsgrunnlagets mengdebeskrivelser for håndtering av rivemasser som skulle leveres til godkjent avfallsmottak. Mengdebeskrivelsene skulle benyttes ved tilbudsforespørselen og ble anslått til 50 tonn. Det reelle tallet viste seg imidlertid å være mer enn 27 ganger større, nemlig 1.370 tonn og dermed mye dyrere enn forventet.
Det rådgivende selskapet hadde anført at anslagene gjaldt kun forurensede masser og ikke alle rivningsmasser.
Lagmannsretten delte seg i et flertall og et mindretall ved vurderingen av spørsmålet om det forelå en erstatningsbetingende prosjekteringsfeil.
Flertallet kom til at terskelen for prosjekteringsfeil ikke var overskredet. Etter flertallets vurdering fremgikk det tilstrekkelig klart av ordlyden i mengdebeskrivelsen – sett i lys av formåls- og systembetraktninger – at de aktuelle postene som saken dreiet seg om, bare omfattet forurenset masse.
I henhold til sluttrapporten utgjorde forurenset masse 80 tonn av all rivningsmasse. Differansen fra anslaget på 50 tonn var ifølge lagmannsrettens flertall så liten at det ikke kunne anses som uaktsom prosjekteringsfeil.
Mindretallet mente på sin side at rådgiveren hadde opptrådt uaktsomt ved at rådgiverens beskrivelser av massehåndteringen lett kunne misforstås.
Les hele dommen her.