«Uten ugrunnet opphold» i NS-kontrakter
I NS 8405 og NS 8407 er oppdragsgivers frist til å komme med innsigelser til entreprenørens avviksmeldinger «uten ugrunnet opphold». Hva som ligger i dette begrepet vil måtte vurderes konkret, men Høyesterett har i sin dom av 20. november 2020 lagt til grunn at innsigelsen fra oppdragsgiver må fremmes innen 14 dager fra fristens utgangspunkt for ikke å kunne bli prekludert.
Sakens utgangspunkt
Tvistens utgangspunkt var at Statens vegvesen krevde erstatning for prosjekteringsfeil fra prosjekterende. Kontrakten mellom partene var en kontrakt etter NS 8410 (prosjektering til fastpris) hvor Vegvesenet krevde erstatning for prosjekteringsfeilen.
Etter NS 8401 pkt. 13.4 må oppdragsgiver fremme sin reklamasjon for feil utførelse av prosjekteringsoppdraget «uten ugrunnet opphold» fra oppdragsgiver ble kjent med prosjekteringsfeilen. Dersom oppdragsgiver ikke reklamerer innen denne fristen «taper han retten til å påberope seg feilen».
Formuleringen i NS 8401 er således langt på vei den samme som i NS 8405/-15 og NS 8407/-17 med hensyn til fristen for å gi tilbakemelding fra oppdragsgiver og konsekvensen av ikke å overholde fristen.
Relevansen for begrepet «uten ugrunnet opphold»
I NS 8405 pkt. 23.2 har entreprenøren plikt til å varsle sin oppdragsgiver «uten ugrunnet opphold» når det mottas en irregulær endringsordre som entreprenøren mener kvalifiserer for tilleggsvederlag. Konsekvensen av ikke å varsle i tide følger av bestemmelsen første ledd, andre setning som har slik ordlyd:
«Gjør han ikke det, taper han retten til å påberope seg at pålegget innebærer en endring.»
I så tilfellet må entreprenøren fortsatt utføre endrings- eller tilleggsarbeidet, men har mistet sin rett til å kreve tilleggsvederlag som følge av endringen.
Oppdragsgivers plikt til å komme med innsigelser har en tilsvarende frist. Dersom oppdragsgiver ikke kommer med sine eventuelle innsigelser til kravet om tilleggsvederlag «uten ugrunnet opphold» har entreprenøren rett til å betrakte det manglende svaret på tillegg som en aksept på kravet om tillegg. Det er formulert på følgende måte i NS pkt. 23.2 andre ledd:
«Dersom han [oppdragsgiver] ikke uten ugrunnet opphold enten utsteder endringsordre eller avslår kravet, skal entreprenørens krav om endringsordre anses som akseptert.»
Dersom entreprenøren således har varslet i tide skal oppdragsgiver anses å ha akseptert at det foreligger et berettiget tillegg dersom det ikke er kommet en innsigelse innen fristen.
Tilsvarende bestemmelser foreligger i NS 8407 pkt. 32.1 og 32.2 samt i underentreprisekontraktene NS 8415 og NS 8417.
Hva som skal til for at oppdragsgiver skal anses å ha akseptert et tillegg er derfor sentralt i alle disse NS-kontraktene.
Disse bestemmelsene gjelder der entreprenøren har et krav på tilleggsvederlag uten at det nødvendigvis er angitt konkret størrelse på det krav som entreprenøren fremmer. Når entreprenøren i en etterfølgende melding redegjør for størrelsen på sitt tilleggskrav, utløser det en tilsvarende svarfrist fra oppdragsgiver. Dersom oppdragsgiver ikke kommer med innsigelser til kravets berettigelse innen fristen skal oppdragsgiver anses å ha akseptert at det foreligger et krav, og dersom oppdragsgiver ikke fremmer innsigelser på kravets størrelse innen fristen skal også kravets størrelse derved anses som akseptert.
Når fristen skal anses å starte
Entreprenørens frist til å varsle om et tillegg er fra det tidspunktet han mottar en endringsordre eller en irregulær endringsordre. I Høyesterett sin avgjørelse fra 2009 (Rt-2009-160) fremkommer det at fristen løper fra det tidspunktet hvor entreprenøren blir «klar over de faktiske forhold som gjør at byggherren er ansvarlig for utgiftene, og han må gis tid til å vurdere ansvarsspørsmålet». I praksis er det normalt fra det tidspunkt det gis en irregulær endringsordre.
Plikten til å varsle om at det vil bli krevd et tillegg er normalt ikke vanskelig å fastlegge. Når det gjelder størrelsen på det kravet entreprenøren vil fremme overfor sin oppdragsgiver, må han også fremme dette uten ugrunnet opphold, men til forskjell fra varslingsplikten for at det vil komme et tillegg, vil kravet på tillegg ikke gå tapt om størrelsen på tilleggskravet ikke fremmes i tide.
Entreprenøren plikter å fremme et spesifisert krav om tilleggets størrelse «uten ugrunnet opphold», men om denne fristen oversittes har han ikke mistet sitt krav. Da kan entreprenøren imidlertid bare kreve så stort tillegg som oppdragsgiver «måtte forstå».
Utgangspunktet for oppdragsgivers svarfrist – både når det gjelder at det vil bli fremmet et krav på tilleggsbetaling og størrelsen på det krav som fremmes – er enklere å fastlegge. Det er fra det tidspunkt hvor kravet er mottatt av oppdragsgiver.
14 dager må anses som tilstrekkelig tid til å reklamere
I utgangspunktet finnes det ikke en klar definisjon på hvor lenge en slik frist skal være. Både NS 8405/-15 og NS 8407/-17 er kontrakter hvor begge parter har pålagt seg selv strenge regler for å følge opp kontraktene med rapportering og varsler. Det er således ikke relevant å vise til stor arbeidsmengde eller andre tilsvarende grunner for å få utsatte frister.
Det kan imidlertid foreligge begrunnede årsaker til at det vil ta tid med å vurdere om et varsel skal sendes, eller å svare på et varsel slik som vist til i Rt-2009-160.
I HR-2020-2254-A har imidlertid Høyesterett lagt noen føringer ved at det ikke ble ansett som «uten ugrunnet opphold» å reklamere på en prosjekteringsfeil etter fire uker. Høyesterett kom til at Statens vegvesen ikke kunne tillate seg en lengre saksbehandlingstid enn 14 dager for å reklamere på feilen. Det ble av Høyesterett lagt vekt på at Statens vegvesen ikke hadde anført særlige grunner for at de hadde ventet i fire uker med å reklamere og kom til at denne reklamasjonen ikke tilfredsstilte kravet til å reklamere «uten ugrunnet opphold».
Dommen i sin helhet kan leses her.
Anbefaling
Entreprenøren vil i alle normale tilfeller anses å ha fremmet sitt varsel i tide om han varsler et tillegg innen 14 dager, og varsler størrelsen på sitt krav innen 14 dager fra kravets størrelse kunne beregnes.
Oppdragsgiver på sin side vil i alle normale tilfelles kunne anses å ha fremmet sine innsigelser i tide om han fremmer disse innen 14 dager fra disse er mottatt.
Dersom den andre parten ikke har overholdt denne fristen, må den som mener å ha mottatt et for sent varsel eller for sent svar straks varsle om at varselet eller svaret anses å være mottatt for sent («kontre»). Uten slik «kontring» vil det forsinkede varselet eller den forsinkede innsigelse være å anse som rettidig fremmet, jf. NS 8405 pkt. 8, 3.ledd og NS 8407 pkt. 5.