Sluttoppgjørsskjema 

Praktisk mal for sluttoppstilling

Det er en utfordring å kunne presentere en praktisk og oversiktlig fremstilling over de uenigheter som oppdragsgiver og entreprenør har i forbindelse med et sluttoppgjør. Har partene et systematisk oppsett, vil det være enklere å få oversikt over hverandres synspunkter og kunne diskutere praktiske løsninger mens man samtidig har løpende kontroll over økonomisk mellomværende etter hvert som forhandlingene skrider frem.

Vi har utarbeidet et Excel-skjema som kan lastes ned og benyttes for å sette inn krav, innsigelser og motkrav. Vi vil i denne artikkelen gi en oversikt over hvordan partene ved et enkelt oppsett kan få en praktisk gjennomføring av sluttoppgjørsmøter gjennom et slikt oppsett.

Skille mellom omtvistede tillegg og likviditet

Sluttoppgjørsmøter blir ofte gjort mer komplekse enn nødvendig ved at partene ikke skiller mellom hva som er omtvistede krav og hva som er betalt. For eksempel kan oppdragsgiver erkjenne et tilleggskrav, men likevel holde tilbake betalingen fordi oppdragsgiver motregner mot krav om dagmulkt eller andre motkrav.

Ved at partene først ser på hvilke krav og motkrav partene er enige eller uenige om, og deretter ser på likviditet, blir sluttoppgjørsmøtene mer oversiktlige. Vårt oppsett er basert på at man starter med å gå gjennom krav og motkrav før man ser på likviditet/betalinger.

Excel-mal for oversikt over sluttoppgjøret

Vi har  utarbeidet en mal som vi har god erfaring med når det gjelder systematisering av et omtvistet sluttoppgjør. Denne kan fritt lastes ned fra www.tryti.no/hjelpedokumenter og benyttes uten forpliktelser.

I denne artikkelen skal det kort redegjøres for praktisk bruk av denne malen. Er det spørsmål om hvordan denne skal benyttes i praksis eller dersom det er ønskelig med en gjennomgang av malen, er det bare å ta kontakt.

Kontraktssummen og justeringer av denne

Kapittel 1 i Excel-oppsettet er en oversikt over de beløpene som følger av selve kontrakten. Her vil normalt selv kontraktsummen være definert, men det kan være uenigheter om ulike endringer av kontraktsummen som ikke er relatert til endringer og tillegg. Typisk er det regulering av lønns- og prisstigning i den grad kontrakten gir rom for justering for prisendringer. Er det uenighet, settes det inn i malen hva som er entreprenørens krav og hva oppdragsgiver mener er korrekt prisstigning. Dernest at differansen settes inn i kolonnen for «Omtvistet» slik at man enkelt ser hvor stor del av uenigheten dette utgjør.

Andre tilsvarende deler vil være for eksempel mengdereguleringer i den grad det skal avregnes medgåtte menger i henhold til NS 8405 pkt. 27.2 etter prosjektets avslutning. Det kan være uenigheter om opsjoner eller avbestillinger som det er uenighet om eller andre forhold som ikke gjelder endringer.

Det skal ikke skilles mellom hva som er betalt og hva som ikke er betalt av kontraktssummen. Det vil da i skjemaet fremkomme en delsum som viser hva henholdsvis entreprenør og oppdragsgiver mener er den korrekte kontraktssum etter justeringer som ikke skyldes tillegg og endringer.

Tillegg og endringer

Kapittel 2 i Excel-skjemaet er tillegg og endringer. Her skal entreprenørens krav på tillegg i sluttoppgjøret settes inn sammen med de innsigelsene som oppdragsgiver måtte ha fremmet til entreprenørens krav i sluttoppstillingen. Differanser føres inn som omtvistet.

Der hvor partene er enige om at det er et tillegg, men hvor oppdragsgiver mener tilleggskravet er for høy settes det inn det beløp som oppdragsgiver er villig til å akseptere for det aktuelle tillegg.

Det kan også være hensiktsmessig å ta med tillegg som ikke er omtvistet selv om de er betalt. Det er fordi man til slutt kan sammenstille det som er entreprenørens krav opp mot det som rent faktisk er innbetalt.

De tillegg og endringer som ikke er omtvistet kan man med fordel slå sammen til en eller flere samleposter – f.eks. EM 004-EM 0023 slik som i malen – for å unngå at dokumentet blir unødvendig omfattende. For beløp som gjelder uomtvistede tillegg og endringer, skal de settes med samme beløp i kolonne for entreprenør og oppdragsgiver nettopp fordi de ikke er omtvistet. Det skal da ikke tas hensyn til om de er betalt eller ikke.

Dersom det kommer endringer som medfører at deler av kontraktsummen skal trekkes ut og erstattes med tillegg, skal dette betraktes som tillegg og ikke avbestillinger. Disse skal da fremkomme i oppstillingen over tillegg og endringer (skjemaets kapittel 2), mens rene avbestillinger som ikke blir erstattet av tillegg skal settes under avbestillinger i skjemaets kapittel 1.

Det vil da fremkomme en delsum som viser hvor mye entreprenøren mener å ha krav på som tillegg og hvor mye oppdragsgiver mener er berettiget av tillegg. Under «omtvistet vil det da fremkomme hvor stor uenigheten er om de samlede tilleggene

Dagmulkt

Dagmulkt settes inn på skjemaet under kapittel 3 og er en motpost til entreprenørens krav i sluttoppstilling. Ved et berettiget krav på dagmulkt skal dagmulkten trekkes fra det beløp som entreprenøren ellers ville vært berettiget til dersom prosjektet ikke ville vært forsinket. Dagmulkten kan både være dagmulkt for en oversittet delfrist og det kan være en oversittet sluttfrist.

Er entreprenøren uenig i at det vil være berettiget med dagmulkt, skal denne settes til kr. 0,-. Derimot hvis entreprenøren erkjenner at oppdragsgiver er berettiget til dagmulkt, kan det være uenighet om hvor stor dagmulktene skal være. Entreprenøren setter da inn den dagmulkten han erkjenner ansvar for.

Det kan være krevende å beregne dagmulkten – særlig der hvor forsinkelsen går inn i perioder som jul- og nyttår, påske, fellesferie mv.. Da kan man bli bistått av vår Dagmulktskalkulator hvor det kan fylles ut kontraktstype, beløp og datoer for å få korrekt beregning av dagmulkt og antall dagmulktsbelagte dager.

Erstatningskrav

I den grad oppdragsgiver mener å ha krav på erstatning utover dagmulkt skal den føres inn i skjemaet under kapittel 4. På samme måte som de øvrige punkter skal disse fylles inn med det krav oppdragsgiver mener å ha hvor entreprenøren skal sette inn det beløp han måtte erkjenne av erstatningskrav. Mener entreprenøren at han ikke har noe erstatningsansvar utover en eventuell dagmulkt, skal han sette beløpet til kr. 0,-.

Merk at oppdragsgivers krav på erstatning forutsetter mer enn at entreprenøren har påført oppdragsgiver skade. For at oppdragsgiver skal ha rett på erstatning må det både foreligge en skade og oppdragsgiver må kunne påvise at erstatningskravet skylder at entreprenøren har forårsaket skaden ved at han har opptrådt uaktsomt.

Likviditet

Når Excel-skjemaet er fylt ut skal det være en full oversikt over krav og motkrav, hva entreprenøren krever betalt og hva oppdragsgiver mener han har plikt å betale.

Da skal det settes inn det beløpet som oppdragsgiver rent faktisk har innbetalt på entreprisen. Dette beløpet bør finnes i reskontroen både hos entreprenør og hos oppdragsgiver. Forhåpentligvis vil størrelsen med innbetalte beløp være likt i reskontroen hos entreprenør og oppdragsgiver. Er denne forskjellig, må partene sette inn de beløpene de mener er det korrekte innbetalte beløpet for deretter å søke å finne differansen. En slik eventuell differanse bør partene søke å få avklart rimelig raskt og fortrinnsvis før partene starter på et sluttoppgjørsmøte.

Fordelen med å sette inn betalt beløp uten å sortere hvilken faktura som er betalt, slipper man å sortere på hvilke faktura som er betalt og ikke ved en eventuell innbetaling som ikke er spesifisert.

Sluttoppgjørsskjema som arbeidsverktøy

Vi har god erfaring med å benytte et slikt sluttoppgjørsskjema for på den måten å ha et systematisert oppsett som kan benyttes av begge parter. Litt for ofte ser man at entreprenør og oppdragsgiver sitter med hver sin måte å sette opp et sluttoppgjør på. Da må partene forklare hverandres måte å sette opp oppgjøret på i stedet for å behandle realiteten.

I den grad forhandlinger har fremgang kan partene sette inn de tall man har klart å bli enige om og til enhver tid sitte med et oppdatert beløp på størrelsen på gjenstående uenighet.

I den grad bruken av sluttoppgjørsskjemaet er uklart, eller det er behov for avklaringer er det bare å kontakte oss. Vi har god erfaring med å bruke et slikt oppsett for på en ryddig måte klare å komme frem til et omforent sluttoppgjør.

Oslo 28. februar 2022

Helge A. Tryti

Advokat