Viktige elementer ved ulike kontrakter i Norsk Standard (NS-kontrakter)

Det er ikke uvesentlig at entreprenørene har en bevisst holdning til bruk av de ulike NS-kontraktene og konsekvensen av valg av kontrakt.

I en totalentreprise (NS 8407) har entreprenøren ansvar for funksjonen og har selv risikoen for eventuelle uteglemte poster. I en NS 8405-kontrakt skal entreprenøren utføre det som er beskrevet, men varsle og eventuelt stanse dersom prosjekteringen er uriktig eller mangelfull.

Benyttes det en NS 8406-kontrakt har entreprenøren fortsatt plikt til å varsle om tillegg og endringer, men der er det ingen preklusjon ved manglende varsling elle for sein varsling slik at tillegg som først presenteres i sluttoppgjøret normalt ikke kan avvises.

I denne artikkelen tar vi noen av de forhold som er viktig å være oppmerksomme på.

1. Konsulentavtaler

Dersom det engasjeres en konsulent som prosjekterende eller rådgiver, bør oppdragsgiveren alltid presisere at oppdraget gjennomføres i henhold til NS 8401(fastpris) eller NS 8402 (timepris). Det er ikke nødvendig å signere et eget kontraktsformular så lenge partene er enige om at NS 8401 eller NS 8402 skal gjelde ved avtalen. Typiske oppdrag er hvor det skal engasjeres en RIB, brannkonsultent eller annet. Hva slags oppdrag konsulenten skal ha må beskrives så langt det lar seg gjøre.

I tillegg må det avtales hvilken fremdrift oppdraget skal ha og når oppdragsgiveren må ha resultatet tilgjengelig. Avtales det en fremdriftsplan/leveringsplan plikter konsulenten å holde seg til denne. Uten en avtalt fremdrift vil oppdragsgiver ikke kunne videreføre merkostnader som følge av at konsulenten ikke blir ferdig til avtalt tid eller ikke gjør tilstrekkelige forsøk på å holde fremdriften. Er fremdriften avtalt vil merkostnader som følge av forsinkelse kunne videreføres til konsulenten. Et slik krav må imidlertid varslet «uten ugrunnet opphold» for ikke å gå tapt.

Er det avtalt NS 8402 må oppdragsgiver alltid sørge for at det avtales en «budsjettpris», jf. NS 8402 pkt. 13.2. Da har konsulenten en varslingsplikt dersom han ser at han ikke vil klare å holde seg innenfor budsjett. Det er for at oppdragsgiver skal ha muligheten til å påvirke omfanget av arbeidet. Uten at en overskridelse av budsjettprisen er varslet i forkant, vil konsulenten kunne ha tapt sin rett til å kreve betalt utover avtalt budsjett.

2. NS 8405 – utførelsesentreprise 

Kontrakten kjennetegnes ved at entreprenøren bare skal utføre arbeid slik dette er beskrevet. Foreligger det mangelfull prosjektering eller uegnet prosjektering, skal entreprenøren varsle om feilen/mangelen og avvente ny prosjektering. Medfører det at arbeidet stanser opp eller feilen medfører merbruk av tid/kostnader, må det varsles «uten ugrunnet opphold» for ikke å gå tapt. Dersom entreprenøren selv tar initiativet og løser problemet uten å varsle, vil entreprenøren fort kunne gjøres ansvarlig for at den alternative løsningen fungerer og vil kunne ha tapt retten til å kreve dekning av de merkostnader endringene har medført.

Alle avvik fra det som var kontraktsforutsetningene ved oppstarten av prosjektet må varsles i tide. Likevel er det slik at det ikke har noen betydning om et tillegg i tid eller penger varsles for seint dersom oppdragsgiver ikke har påberopt seg for sein varsling «uten ugrunnet opphold». Avviser oppdragsgiver entreprenørens krav om et tillegg med den begrunnelse at tillegget er varslet for seint etter for eksempel 4 uker, kan entreprenøren «kontre» med at den anførselen er mottatt for seint. Da skal entreprenørens varsel anses å ha kommet i tide selv om varselet er fremmet senere enn det burde.

Har en av partene avvist et krav eller en innsigelse med den anførsel at den er mottatt for seint, vil kravet på tillegg eller avvisning av tillegget likevel kunne «gjenopplives» ved at partene uforbeholdent går inn i en realitetsdrøftelse på et krav eller en innsigelse som i utgangspunktet er prekludert. Det innebærer ikke at partene skal unnvære å drøfte også prekluderte krav, men da må parten presisere at preklusjonen av kravet eller innsigelsen står fast selv om man diskuterer det som er omtvistet.

3. NS 8406 – mindre arbeider

Kontrakten er beregnet for mindre entrepriseoppdrag hvor det skal være mindre formaliteter og mindre krav til varslinger. Kontrakten er derfor mindre omfattende, men er likevel bygget på mange av de samme prinsippene som NS 8405. Det finnes ingen definisjon på hva som er «mindre arbeider». Blant annet benyttes denne kontrakten av Statens vegvesen selv på store prosjekter.

Den vesentligste forskjellen fra NS 8405 er at endringer og tillegg fortsatt skal varsles, men det er en ordensregel uten preklusjon. Det innebærer at endringer og tillegg skal varsles, men om fristen for å varsles oversittes eller at et tillegg ikke varsles i det hele tatt, vil det ikke av den grunn være tapt. Har entreprenøren gitt oppdragsgiver grunn til å tro at et tillegg trolig ikke vil bli fremmet, men likevel fremmes senere, kan kravet være tapt. Da vil det ikke være tapt som følge av preklusjon, men på grunn av passivitet, jf. NS 8406 pkt. 19.3, jf. pkt. 3. For at passivitet skal komme til anvendelse, må det foreligge både en berettiget grunn for oppdragsgiver til å tro at kravet ikke vil bli fremmet – og – det må ha gått en viss periode frem til kravet likevel fremmes.

Oppsummert innebærer det at et krav som skulle vært varslet iht. NS 8406 pkt. 19.3 i de fleste tilfeller ikke vil være tapt.

For entreprenøren medfører dette mindre administrasjon. For oppdragsgiver kan det medføre at oppdragsgiver vil ha mindre oversikt over de tilleggskostnader som påløper før sluttoppgjøret foreligger.

Selv om NS 8406 har mindre formaliteter enn de andre kontraktene, er det verdt å merke seg at formkravene til overtagelse og sluttoppgjør er like strenge og like formelle som i NS 8405.

4. NS 8407 – totalentreprise

Totalentreprise kjennetegnes med at entreprenøren påtar seg et større ansvar for resultatet. Totalentreprenøren har ansvaret for at resultatet vil oppfylle de funksjonskrav som følger av kontrakten uten hensyn til hva totalentreprenøren har lagt til grunn i sitt tilbud. I den grad totalentreprenøren ønsker å ta forbehold med hensyn til en eller flere funksjoner som oppdragsgiver har beskrevet, må det fremkomme klart og tydelig i selve tilbudsbrevet eller tas inn i kontraktsformularet under spesielle bestemmelser. Det er ikke tilstrekkelig at det fremkommer i tilbudets poster at noen funksjoner ikke blir oppfylt.

Ikke sjelden mener totalentreprenøren at han ikke har priset en kostnad og derfor ikke har ansvar for denne. Det er ikke korrekt. Totalentreprenøren har ansvar for uteglemte poster som er nødvendige for at funksjonsbeskrivelsen skal bli oppfylt.

Totalentreprenøren har ellers et «konsulentansvar» for de ønsker som oppdragsgiveren måtte ha. Ønsker oppdragsgiver en teknisk løsning eller annet som totalentreprenøren ikke mener er hensiktsmessig, har totalentreprenøren ansvar for å varsle om at han fraråder løsningen. Da er det ikke nok at entreprenøren fraråder ønsket utførelse. Totalentreprenøren må kunne dokumentere at han har frarådet løsninger for ikke å komme i ansvar.

5. Underentrepriser – NS 8415, NS 8416 og NS 8417

Underentreprisekontraktene er i sitt innhold langt på vei likelydende med hovedkontraktene, NS 8405, NS 8406 og NS 8407. Det er derfor bare viktig å være klar over forskjellen til de respektive hovedkontrakter.

En viktig bestemmelse i alle tre kontraktene er at dagmulkten fortsetter å løpe selv om underentreprenøren er ferdig med mindre det foreligger en signert overtagelsesprotokoll. Har maskinentreprenøren ansvaret for byggegropen, løper dagmulkten videre inntil byggherre overtar fra hovedentreprenøren inntil 10 % av kontraktssummen er nådd. Da vil hovedentreprenøren kunne ha et godt pressmiddel til å få gjennom et sluttoppgjør som underentreprenøren i utgangspunktet ikke mener han skulle akseptere.

Unntaket gjelder i NS 8415. Da kan dagmulkten stanses ved at underentreprenøren sender en e-post om at han er ferdig med arbeidene.

En annen viktig bestemmelse er hovedentreprenørens rett til å overta deler av underentreprenørens arbeider om underentreprenøren ikke klarer å holde fremdriften. Dette kan være en viktig bestemmelse for hovedentreprenøren for å unngå at en mindre underentreprenør medfører at hovedentreprenøren blir forsinket med overlevering av hele prosjektet.

Oslo, 21. august 2022

Helge A. Tryti

Advokat