Dagmulktsbelagte sluttfrister og revisjon av fremdriftsplaner
Ved oversittelse av avtalt sluttfrist har byggherre krav på økonomisk kompensasjon – oftest gjennom en avtalt dagmulkt. Det oppstår imidlertid ofte konflikter når partene blir enige om å forskyve fremdriften på grunn av ulike omstendigheter uten eksplisitt å avtale hvordan endringer i en fremdriftsplan skal påvirke dagmulkten. I denne artikkelen ser vi nærmere på forhold som entreprenører bør være klare over når det gjelder dagmulkt, fremdriftsplaner og endringer med tanke på sluttfrister i entrepriseprosjekter.
Nærmere om dagmulkt
Dagmulkt er en avtalefestet og på forhånd fastsatt «bot» som entreprenøren plikter å betale til byggherre/oppdragsgiver for hver dag han er forsinket med å overholde den avtalte sluttfristen.
Ved avtale om oppføring av ny bolig følger dagmulkten av loven, men ellers må dagmulkt være avtalt for å komme til anvendelse. Det anbefales at partene avtaler dagmulktens størrelse og en ferdigstillelsesfrist. Dersom det ikke er avtalt en konkret frist, vil dagmulkten løpe fra det tidspunktet entreprenøren burde ha vært ferdig dersom han hadde påbegynt arbeidene så snart det var mulig og arbeidet rasjonelt og sammenhengende gjennom hele byggeperioden uten unødig opphold.
I Norsk Standards kontrakter (NS-kontrakter) er sluttfristen dagmulktbelagt med en avtalt promille per hverdag.
Fremdriftsplan
Fremdriftsplan er et sentralt styrings- og planleggingsverktøy i kontraktgjennomføringen.
I NS-kontraktene er utgangspunktet at byggherre utarbeider en overordnet fremdriftsplan som koordinerer arbeidene til de ulike sideentreprenørene, mens entreprenøren utarbeider en fremdriftsplan for sine arbeider som hensyntar leveranser fra byggherren som entreprenøren er avhengig av for å gjennomføre egne arbeider. I en NS 8405 og NS 8407-kontrakt skal entreprenøren fremlegge fremdriftsplan henholdsvis etter 6 eller 4 uker fra kontraktsignering basert på de forhold som er kjent på dette tidspunkt. Det er denne fremdriftsplanen som entreprenøren skal melde avvik opp mot gjennom hele prosjektet og som vil være avgjørende for om entreprenøren har rett til å kreve tilleggstid for forstyrrelser av fremdriften på grunn av forhold byggherre har ansvar for. Det gjelder selv om det senere er utarbeidet reviderte fremdriftsplaner.
Dersom entreprenøren ikke sender inn sin fremdriftsplan 6 eller 4 uker etter kontraktsignatur, vil det kunne være vanskeligere for entreprenøren å kreve fristforlengelse som følge av forhold som byggherre er ansvarlig for.
Forholdet mellom revidert fremdriftsplan og sluttfrist
Ofte avtaler partene i kontrakten at sluttfristen skal være i henhold til den til enhver tid gjeldeldende fremdriftsplan. Det representerer en sammenblanding av den avtalte sluttfristen og koordinering av de ulike aktører i prosjektet. Et forsinket prosjekt må også koordineres med reviderte fremdriftsplaner uten at den avtalte sluttfrist av den grunn skal endres.
Det er ikke noe i veien for at partene blir omforent om en revidert fremdriftsplan med en senere sluttfrist, men det er viktig å være obs på at den dagmulktsbelagte sluttfristen flyttes ikke automatisk av den grunn. Skal også den dagmulktsbelagte sluttfristen endres, må det avtales spesifikt. Det kan gjøres for eksempel ved at partene avtaler at «Sluttfristen flyttes tilsvarende».
Med andre ord innebærer ovennevnte at at selv om byggherre og entreprenør blir enige om en revidert fremdriftsplan, blir ikke den dagmulktsbelagte sluttfristen endret med mindre de også avtaler å flytte sluttfristen.
Har partene derimot avtalt at sluttfristen skal være «i henhold til den til enhver tid gjeldende fremdriftsplan» vil det oppstå en rekke tolkningsmessige utfordringer. Har byggherre da rett til å endre fremdriftsplanen uten entreprenørens medvirkning? Dersom partene av ulike grunner har blitt enige om at fremdriftsplanen må revideres for å koordinere aktivitetene i prosjektet – har man da også endret sluttfristen?
Vår anbefaling er derfor å skille mellom avtalte dagmulktsbelagte frister og fremdriftsplaner for å unngå unødvendig komplikasjoner.
Ettersom hovedregelen er at den opprinnelige sluttfristen – med mindre noe annet er avtalt – ikke blir endret automatisk ved revisjon av fremdriftsplaner, bør entreprenøren være nøye med å varsle fristforlengelse for å unngå at byggherre krever dagmulkt med mindre det samtidig avtales at også sluttfirsten forflyttes tilsvarende.
Forholdet mellom kontraktsfestet sluttfrist og fremdriftsplan
Dersom partene avtaler en konkret dagmulktbelagt sluttfrist i kontrakten, vil ikke denne automatisk endres ved at partene avtaler en ny omforent fremdriftsplan.
I slike kontrakter, må entreprenøren være nøye med å varsle krav om fristforlengelse for å unngå dagmulkt i tilfeller hvor prosjektet blir forsinket som følge av for eksempel forsinket igangsettingstillatelse, eller fordi sideentreprenører er forsinket med sine leveranser osv.
Entreprenøren må i så fall varsle fristforlengelse selv om partene er omforente om den nye fremdriftsplanen. Det eneste unntaket i slike tilfeller er med mindre partene uttrykkelig og skriftlig avtaler at den kontraktsfestede dagmulktbelagte sluttfristen skal utsettes til en ny avtalt dato.
Krav på dagmulkt når det ikke er avtalt sluttfrist
For det tilfellet konkret sluttfrist ikke er avtalt, men skal fastsettes basert på at entreprenøren begynner arbeidene så snart råd er og gjennomfører arbeidet rasjonelt og uten unødvendig opphold, kan det være uklart om en ny omforent fremdriftsplan flytter sluttfristen dersom det oppstår forsinkelser på prosjektet.
I slike situasjoner vil en utsettelse som skyldes forhold som byggherre har risikoen for som regel gi automatisk utsettelse av sluttfristen. Vi anbefaler likevel at entreprenøren alltid skal varsle kav om fristforlengelse når fremdriften blir forsinket av ulike forhold for ikke å risikere krav om dagmulkt.
Hvis entreprenøren har rett på fristforlengelse og sender et korrekt varsel, vil ikke byggherre kunne nekte fristforlengelse. Den nye fristen skal i så fall utsettes med det antall dager som forsinkelsen eller andre hindringer medfører for entreprenørens produksjon. Tilleggskostnader som følge av endringer i fremdriftsplanen eller utsettelse av sluttfristen må varsles på samme måte for at entreprenøren ikke skal tape retten til tilleggsvederlag.
Beregning og stansing av dagmulkt
Dersom det først oppstår situasjoner hvor entreprenøren har plikt til å betale dagmulkt, er det viktig å huske at beregningen av dagmulkten er ulik for ulike kontrakter. Hvilke dager som det skal regnes dagmulkt for vil variere fra år til år. Generelt skal det ikke regnes dagmulkt for helligdager slik som jul og påske mv., men ettersom mange helligdager er bevegelige må dagmulkten regnes ut forskjellig på forskjellige år.
Videre er det forskjellig beregning avhengig av om byggherre er profesjonell part eller forbruker. Dersom byggherre er forbruker, regnes dagmulkt per kalenderdag dvs. 7 dager per uke. I NS-kontrakter regnes dagmulkten per hverdag dvs. 6 dager per uke.
En annen prinsipiell forskjell er at dagmulkten løper også i fellesferien i en NS-kontrakt, men ikke hvis byggherre er forbruker og har benyttet en byggblankett utarbeidet av Norsk Standard (BL). Vi har derfor laget en kalkulator hvor du kan sette inn type kontrakt, beløp og datoer for å få den riktige dagmulkten ut. Dagmulktskalkulator er gratis å benytte og er tilgjengelig ved å klikke her.
Dagmulkt stanses ved at det gjennomføres en formell overtakelsesforretning. Dersom det er en underentreprise, er det imidlertid viktig å huske at dagmulkten løper frem til hovedentreprenør går overtagelse med sin oppdragsvier. Frem til slik overtagelse er gått, har underentreprenøren ansvar for alle skader som måtte oppstå på hans arbeider. Det kan være tilfeldige skader (vær og vind mv.) eller skader forårsaket av hovedentreprenørens kontraktsmedhjelpere.
Når underentreprenøren er ferdig med sine arbeider, skal entreprenøren derfor alltid melde ifra og innkalle til en registreringsforretning som langt på vei har samme virkninger som en overtakelsesforretning. Ved en slik registreringsforretning vil dagmulkten slutte å løpe for underentreprenørens forpliktelser, risikoen for kontraktsarbeidene vil gå over på hovedentreprenør og underentreprenøren vil kunne sende sluttfaktura og fakturere innestående jf. eksempelvis NS 8417 pkt. 37.6.3.
Vi bruker informasjonskapsler for å bedre brukeropplevelsen. Ved å fortsette å bruke nettstedet, godtar du at det er OK administrer cookiesJeg godtar
Privacy & Cookies Policy
Informasjonskapsler (cookies)
Informasjonskapsler er små tekstfiler som brukes til å lagre små informasjonsstykker. Informasjonskapslene lagres på enheten din når nettstedet lastes inn i nettleseren din. Disse informasjonskapslene hjelper oss med å få nettstedet til å fungere ordentlig, gjøre nettstedet sikrere, gi bedre brukeropplevelse og forstå hvordan nettstedet presterer og å analysere hva som fungerer og hvor det må forbedres.
Nødvendige (necessary) informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere ordentlig. Denne kategorien inkluderer bare informasjonskapsler som sikrer grunnleggende funksjonaliteter og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet. Disse informasjonskapslene lagrer ingen personlig informasjon.
