Når et prosjekt ikke opprettholder planlagt fremdrift som følge av forhold entreprenøren ikke har ansvar for, oppstår det ofte forstyrrelser i entreprenørens planlagte fremdrift som kan medføre store ekstrakostnader for entreprenøren. Videre kan det av ulike andre grunner oppstå situasjoner der entreprenører får nedsatt produktivitet. Hva som er bakgrunnen for forsinkelsen eller den nedsatte produktiviteten, vil være avgjørende for valget av virkemidler som kan tas i bruk for å unngå ytterligere forsinkelser og sikre ferdigstillelse til planlagt tid.
Produktivitetsforstyrrelser som skyldes forhold på byggherrens side
For at entreprenøren skal ha et vederlagskrav mot byggherren for den oppståtte forsinkelsen eller plunder og heft, er det en forutsetning at produktivitetsforstyrrelsene kan tilbakeføres til forhold som byggherren har risikoen for.
Krav på dekning av kostander til forsering og plunder og heft som følge av forsinkelser og svikt hos en av partene ble drøftet av Borgarting lagmannsrett i en dom avsagt den 27. april 2022 i sak mellom Backe Stor-Oslo AS (heretter «BSO») og Elektro-Kontakten AS (heretter «EK»). Avgjørelsen illustrerer hvordan tidsnær dokumentasjon og konsekvente varslingsrutiner kan redde entreprenøren fra store økonomiske tap.
Sakens bakgrunn
BSO inngikk en totalentreprisekontrakt med Oslobygg KF om rehabilitering og utvidelse av Slemdal skole i Oslo. BSO inngikk i den forbindelse en totalunderentreprisekontrakt NS 8417 med EK til elektroarbeider på prosjektet. Kontrakten mellom BSO og EK ble inngått i mars 2018.
Underveis i utførelsen oppsto det vesentlige forsinkelser i den forutsatte fremdriften i prosjektet med betydelige konsekvenser for elektroarbeidene. EK mente at forsinkelsen skyldes forhold som BSO bar risikoen for. EK fremsatte derfor flere krav på fristforlengelse som i all hovedsak ble avvist av BSO. For å overholde kontraktens frister varslet og iverksatte EK en rekke forseringstiltak. I den forbindelse fremsatte EK krav på vederlagsjustering for kostnadene som EK hadde blitt påført ved forseringen, og plunder og heft. BSO avviste EK sine krav og saken måtte løses i retten.
Det sentrale spørsmålet for lagmannsretten var om EK sitt krav på vederlagsjustering var berettiget.
Rettens vurdering av forutsetninger for fremdriften
På tidspunktet for kontraktsinngåelsen forelå det ingen fremdriftsplan for prosjektet som klargjorde rammen for når elektroarbeidene skulle utføres innenfor den avsatte byggetiden. I fravær av en slik fremdriftsplan, måtte lagmannsretten vurdere hva EK som totalunderentreprenør for elektroarbeidene hadde grunn til å forvente om fremdriften. Dette måtte bero på en samlet vurdering av kontraktsdokumentene og beskrivelsen av arbeidenes karakter og omfang. Lagmannsretten mente at EK på kontraktstidspunktet hadde grunn til å forvente at byggeprosjektet hadde en relativt normal fremdrift og koordinering av totalunderentreprenørene. Det var ingen særskilte opplysninger i kontraktsdokumentene som tilsa at man måtte påregne en uvanlig «komprimert» fremdrift i prosjektet. At kontrakten inneholdt en egen bestemmelse som fastslo at underentreprenøren måtte regne med «at han ikke til enhver tid kan oppnå fullt ut optimal fremdrift» endret ikke dette utgangspunktet.
Videre mente lagmannsretten at EK hadde grunn til å forvente at det ble utarbeidet en omforent fremdriftsplan som EK kunne forholde seg til. En slik plan ble utarbeidet, men endret flere ganger. EK forholdt seg til fristene i den opprinnelige fremdriftsplanen og regnet forsinkelsen med bakgrunn i denne. BSO påsto at fremdriftsplanen ikke var bindende bl.a. som følge av bestemmelsen i kontrakten om at EK hadde forpliktet seg til å utføre arbeidet i henhold til den «til enhver tid gjeldende fremdriftsplan for prosjektet».
Lagmannsretten mente at såpass store prosjekter stiller store krav til koordinering og samordning av aktørene og deres aktiviteter. En omforent og gjennomarbeidet fremdriftsplan er et viktig verktøy for at dette skal løses på en god måte og er et sentralt styrings- og planleggingsverktøy. Hovedansvaret for å få frem en slik fremdriftsplan og koordinere aktørene i prosjektet ligger på totalentreprenøren. Etter bevisvurdering kom lagmannsretten frem til at fremdriftsplanen som EK forholdt seg til måtte anses som den omforente fremdriftsplanen i kontraktens forstand. EK kunne derfor varsle avvik og forsinkelser opp mot denne planen. Det var også denne planen kravene om fristforlengelse og tilleggsvederlag skulle vurderes opp mot. Likevel påpekte lagmannsretten at ikke ethvert avvik fra denne fremdriftsplanen ville innebære et avvik som ga EK krav på fristforlengelse. EK måtte tåle visse forskyvninger i henhold til NS 8417 punkt 21.4.
Det at kontraktens punkt 2.7.4 bestemte at EK skal følge den til enhver tid gjeldende fremdriftsplanen, kunne ikke ifølge lagmannsretten forstås slik at EK måtte finne seg i å stadig skyve på elektroarbeidene uten mulighet til å kreve fristforlengelse. Kontrakten påla EK arbeidsplikt, men avskar ikke EK fra å fremme krav om fristforlengelse dersom fremdriften ble hindret.
Rettens vurdering av krav på tilleggsvederlag
For å få tilkjent forseringskrav og krav om plunder og heft, må totalunderentreprenrøren sannsynliggjøre at det er årsakssammenheng mellom byggherrens forhold og entreprenørens merkostnader. Vurderingen av årsakssammenheng må fastlegges i to trinn som anvist i HAB-dommen (HR-2019-1225-A avs. 66):
«Først skal det bevises at det foreligger forstyrrelser eller ineffektiv drift som følge av byggherrens forhold. Dette omfatter å føre bevis for at det har inntrådt forhold under arbeidet som er byggherrens risiko, hvilke arbeidsoperasjoner disse har påvirket, i hvilke perioder det har skjedd og hvilke konsekvenser i form av redusert produktivitet som dette har medført for entreprenøren. Når det er ført sannsynlighetsbevis for konsekvensene, må det deretter sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom disse og entreprenørens merutgifter.»
Utgangspunktet er altså at dersom merkostnadene uansett ville ha påløpt, ville det ikke være grunnlag for tilleggsvedelag. Man må derfor vurdere forskjellen mellom faktisk påløpte utgifter som følge av forhold byggherren svarer for, og de utgifter entreprenøren uansett ville hatt uten byggherreforholdene (hypotetisk hendelsesforløp).
Lagmannsretten fant at EK hadde sannsynliggjort at forstyrrelsene i fremdriften skyldes forhold på totalentreprenørens side og at EK sine merkostnader var forårsaket av disse. EK ble dermed tilkjent tilleggsvederlag.
Det ble foretatt konkret vurdering av bevisene. Lagmannsretten la særlig vekt på betydningen av tidsnære bevis som detaljerte forseringsrapporter fra EK, samt at det løpende ble inngitt fremdrifts- og avviksmeldinger. Gjennom timelister hadde EK dokumentert forseringskostnader, mens plunder og heft ble beregnet med utgangspunkt i en revidert kalkyle i lys av den opprinnelige fremdriftsplanen hvor EK hadde presisert nødvendig timeantall for hver enkelt aktivitet. På denne måten hadde EK mulighet til å foreta effektivitetsmålinger av hvor mye av kontraktsarbeidene som var utført i prosent sammenlignet mot faktisk forbrukte timer.
Vi bruker informasjonskapsler for å bedre brukeropplevelsen. Ved å fortsette å bruke nettstedet, godtar du at det er OK administrer cookiesJeg godtar
Privacy & Cookies Policy
Informasjonskapsler (cookies)
Informasjonskapsler er små tekstfiler som brukes til å lagre små informasjonsstykker. Informasjonskapslene lagres på enheten din når nettstedet lastes inn i nettleseren din. Disse informasjonskapslene hjelper oss med å få nettstedet til å fungere ordentlig, gjøre nettstedet sikrere, gi bedre brukeropplevelse og forstå hvordan nettstedet presterer og å analysere hva som fungerer og hvor det må forbedres.
Nødvendige (necessary) informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere ordentlig. Denne kategorien inkluderer bare informasjonskapsler som sikrer grunnleggende funksjonaliteter og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet. Disse informasjonskapslene lagrer ingen personlig informasjon.
