Honorarbudsjett i NS 8402

Når en konsulent engasjeres etter medgått tid, forutsettes det at det avtales et honorarbudsjett. Konsulenten har ikke rett til betaling utover budsjettet med mindre overskridelsen skriftlig varsles – og på riktig måte.

Varslingsreglene er strenge for at oppdragsgiver skal kunne ha budsjettkontroll. I praksis er det lite vanlig at konsulenter og konsulentselskaper følger de bestemmelsene som følger av kontrakten, og at oppdragsgiver betaler uten hensyn til om formreglene er fulgt eller ikke.

1. Inngåelse av konsultenoppdrag etter medgått tid – NS 8402

Både byggherrer og entrepreprenører har behov for å engasjere konsulenter med kompetanse innenfor spesialområder. Det kan være en rådgivende ingeniør bygg (RIB), rådgivende ingeniør brann (RIBr), rådgivende ingeniør ventilasjon (RIV), innleid prosjektleder, egen heiskonsulent eller andre med spesialkompetanse som er nødvendig for et prosjekt.

Når en konsulent engasjeres vil det være viktig for oppdragsgiver at vedkommende har den etterspurte kompetanse som er nødvendig, men det er like viktig å ha budsjettkontroll og fremdriftskontroll.

Når en konsulent engasjeres, bør oppdragsgiver alltid be om tilbud «basert på NS 8402». Om konsulenten da gir et tilbud basert på forespørselen vil oppdragsgivers aksept være tilstrekkelig. Da kommer NS 8402 til anvendelse i sin helhet.  Det er da ikke nødvendig med å signere en egen kontrakt, men det kan være hensiktsmessig.

2. Honorarbudsjett, jf. NS 8402 pkt. 13.2

Når konsulenten avgir et fastpristilbud på en konsulenttjeneste er det normalt NS 8401 som henvises til. Det er når konsulenten skal lønnes etter medgåtte timer at NS 8402 skal benyttes. Da vil konsulenten normalt gi tilbud med angivelse av timepris og ellers vilkår for oppdraget. Før oppdragsgiver engasjerer konsulenten – eller eventuelt etter at avtale er inngått – bør imidlertid oppdragsgiver kreve at konsulenten lager et prisoverslag basert på oppdragsbeskrivelsen – i NS 8402 pkt. 12.3 kalt for «honorarbudsjett».

Bestemmelsen har slik formulering i andre ledd:

«Rådgiveren skal uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiveren hvis det er grunn til å anta at budsjetter vil bli overskredet. Oppdragsgiveren skal uten ugrunnet opphold ta stilling til varselet. Overskridelser som ikke er varslet til oppdragsgiveren, gir ikke grunnlag for krav på økt honorar.»

Merk her at honorarbudsjettet er absolutt og gir ikke rom til et slingringsmonn på 15 % slik som gjelder for et prisoverslag i forbrukerlovgivningen. Honorarbudsjettet er det maksimale konsulenten har krav på med mindre de formelle varslingsregler er oppfylt.

Det er viktig for oppdragsgiver å angi et honorarbudsjett fordi oppdragsgiver på den måten skal kunne ha kontroll på sine kostnader i prosjektet. Litt for ofte blir det ikke avtalt en økonomisk ramme for oppdraget. Det innebærer at konsulenten langt på vei kan gjennomføre oppdraget uten begrensninger på hvor mye honorar konsulenten kan kreve for sitt oppdrag.

Hva som skal inngå i honorarbudsjetter følger av den oppdragsbeskrivelsen som er gitt.

Det innebærer at oppdraget må være tilstrekkelig definert. Beskrivelsen kan imidlertid være enkel – som for eksempel «all nødvendig brannprosjektering for prosjektet xx».

3. Fremdriftsplan

I henhold til NS 8402 pkt. 8.1 kan det kreves at konsulenten/rådgiveren utarbeider en fremdriftsplan for oppdraget. En slik plan må utarbeides i samarbeid med oppdragsgiver. Fremdriftsplanen må angi når oppdragsgiver trenger de enkelte resultater og vurderinger fra konsulenten for at oppdragsgivers arbeider ikke skal bli forhindret.

Bestemmelsen har slik ordlyd i pkt. 8.1:

«Oppdragsgiver kan kreve at rådgiveren utarbeider en fremdriftsplan for oppdraget. En slik fremdriftsplan skal utarbeides i samarbeid med oppdragsgiveren.

Fremdriftsplanen skal justeres slik at den til enhver tid omfatter de aktiviteter som er nødvendige for utførelsen av oppdraget.

Rådgiveren skal varsle oppdragsgiveren uten ugrunnet opphold dersom fremdriftsplanen ikke holdes.»

Hensikten for oppdragsgiver er at konsulenten skal forplikte seg til en fremdrift slik at konsulenten kan stilles til ansvar dersom fremdriften ikke holdes og oppdragsgiver på den måten blir påført merkostnader på grunn av forsinkelsen.

Her må oppdragsgiver være oppmerksom på at konsulenten «uten ugrunnet opphold» må varsle oppdragsgiver at hans forsinkelse kan medføre at oppdragsgiver kan bli gjort ansvarlig for merkostnader som følge av forsinkelsene. Normalt kan det gjøres «nøytralt» ved å sende et nøytralt varsel på e-post med forbehold om å kunne gjøre ansvar gjeldende for forsinket fremdrift.

4. Overskridelse av honorarbudsjettet

Hvis det først blir en overskridelse av honorarbudsjettet, plikter konsulenten å varsle sin oppdragsgiver før overskridelsen av honorarrammen. Det som ikke varsles før overskridelsen har konsulenten ikke krav på å få betalt.

Det er imidlertid ikke nok at konsulenten varslet at honorarrammen blir overskredet før rammen er nådd. I tillegg må det kreves at konsulenten angir en ny honorarramme. Hele formålet er at oppdragsgiver skal kunne ta stilling til om han vil la konsulenten fortsette med oppdraget ettersom det viser seg at konsulenten vil forbruke mer tid på oppdraget enn konsulenten selv har angitt som ramme. Det er ikke tilstrekkelig at konsulenten varsler at budsjettet overskrides dersom ny budsjettramme ikke blir oppgitt.

NS 8402 pkt. 12.3 er ikke tydelig på dette punktet, men i LE-2007-664 (Stille Berg-dommen) har lagmannsretten uttrykt dette slik:

«Siden varsel etter 12.3 skal gis «hvis det er grunn til å anta at budsjettet vil bli overskredet», er det naturlig å legge til grunn at varselet nettopp må inneholde opplysninger om budsjettoverskridelsen. Det er da ikke tilstrekkelig at det informeres om faktiske forhold uten at de budsjettmessige konsekvenser påpekes. Siden det følger av første ledd at det skal utarbeides budsjett for honorar og utgiftsdekninger, mener lagmannsretten at det også må gis et anslag over hva overskridelsen antas å bli, ev. i form av et nytt budsjett. Det er vanskelig å se at det skulle være umulig å anslå et nytt budsjett, men i så fall må det i det minste klart opplyses om dette og årsaken til det.» (Min understrekning)

Konsekvensen ble at konsulenten ble dømt til å tilbakebetale det som oversteg honorarbudsjettet. Det var varslet at budsjettrammen kom til å bli overskredet, men det ble ikke angitt et nytt og revidert honorarbudsjett.

Det finnes ikke mange dommer om dette temaet. I lagmannsrettens dom er oppdragsgiver en forbruker. I sak 21-100729TVI-TROG/TLST avsagt 8. desember 2022 er imidlertid lagmannsrettens dom lagt til grunn også mellom to profesjonelle aktører. Denne dommen en imidlertid påanket.

Problemstillingen er interessant fordi det er liten praksis for å lage honorarbudsjett selv om det følger av NS 8402 pkt. 12.3. Det er ikke slik at honorarbudsjett er noe som bare skal utarbeides når oppdragsgiver forlanger det. Det er konsulenten – som uoppfordret – skal ta initiativ til at det utarbeides et honorarbudsjett i samarbeid med oppdragsgiver.

Undertegnede er ikke kjent med rettspraksis hvor retten behandler om det at konsulenten ikke har tatt initiativ til å utarbeide honorarbudsjett i seg selv kan gi grunnlag for et krav om redusert honorar, men det er etter min vurdering klart relevant når det er tvist om honorarets størrelse.

5. Oppdragsgivers respons på nytt honorarbudsjett

Har oppdragsgiver varslet både overskridelse av honorarbudsjett i tide og angitt nytt/revidert honorarbudsjette, plikter oppdragsgiver å komme med eventuelle protester på det reviderte honorarbudsjettet «uten ugrunnet opphold», jf. NS 8402 pkt. 12.3, tredje ledd, andre punktum. Mottar oppdragsgiver et nytt honorarbudsjett uten å reagere i tide, skal det nye honorarbudsjettet anses som akseptert.

I den grad oppdragsgiver protesterer på den nye honorarrammen, foreligger det en tvist. Konsulenten plikter imidlertid å fortsette oppdraget selv om det er tvist om honoraret. Skal konsulenten være berettiget til å stanse oppdraget på grunn av uenighet om honoraret, må han varsle om stans på grunn av vesentlig betalingsmislighold etter prosedyrene i NS 8402 pkt. 14.5.2.

Oppdragsgiver kan da velge å stille bankgaranti for å sikre seg at prosjekteringen fortsetter slik at det da vil foreligger en tvist som etter hvert må løses i et sluttoppgjør, pkt. 14.5.2, tredje ledd.

6. Tilleggsoppgaver

Honorarbudsjettet er utelukkende relevant så langt oppgavene er innenfor den oppgavebeskrivelse som er gitt for oppdraget. Derfor er oppgavebeskrivelsen viktig.

I den grad konsulenten mener han er pålagt å utføre oppgaver som går utover oppgavebeskrivelsen i oppdraget, må konsulenten «uten ugrunnet opphold» varsle at det bestilte arbeidet representerer et tillegg og angi et revidert honorarbudsjett inklusive det som defineres som tilleggsoppgaver.

I den grad konsulenten ikke varsler om at dette er å anse som en tilleggsoppgave utover oppdraget, skal oppgaven anses å ligge innenfor det avtalte honorarbudsjettet. Det samme gjelder om konsulentens varsel om ny budsjettramme ikke kommer i tide.

Oslo, 17. januar 2023

Helge A. Tryti