Artikkel 2/10; Totalentreprise. Kontrakt og oppstart

Anbudsforespørselen og kontrakt

Utgangspunktet for kontrakten er anbudsforespørselen eller tilbudsforespørselen. Denne vil være en del av kontraktsdokumentene i den prioriterte rekkefølge som følger av NS 8407/ NS 8417 pkt. 2.1. Bestemmelsene i NS 8417 har den samme formulering og de samme punkter som i NS 8407, men hvor NS 8417 har noen tillegg og noen mindre tilpasninger. Henvisning til de enkelte punktene og prinsippene for øvrig er like.

Det vil ikke være uvanlig at totalentreprenørens tilbud har noen avvik eller noen forbehold som ikke følger av tilbudsforespørselen. Da vil totalentreprenørens tilbud gjelde foran oppdragsgivers tilbudsforespørsel. Likeledes vil det kunne foreligge møter fra kontraktsavklaringer eller forhandlinger. Protokoller fra slike møte vil ha rangering foran tilbudsforespørsel og totalentreprenørens tilbud. Det som er fremkommet muntlig, men som ikke er nedfelt i noen av disse dokumentene er imidlertid ikke bindende mellom partene.

Det som er nedfelt i selve kontraktformularet – om det foreligger en signert kontrakt – vil imidlertid alltid gå foran ved motstrid mellom dokumentene. Bestemmelsene tatt inn i selve kontraktsformularet vil derfor alltid ha høyest rang.

Rangeringen mellom dokumentene i standarden er derfor definert slik:

NS 8407 pkt. 2.1 Kontraktsdokumenter

Er ikke annet avtalt, inngår følgende dokumenter i kontrakten:

a) avtaledokumentet, dersom slikt dokument er opprettet;

b) eventuelle referater eller skriftlig materiale fra oppklarende drøftelser eller forhandlinger avholdt etter at tilbudet ble inngitt, som er godkjent av begge parter;

c) totalentreprenorens tilbud;

d) skriftlige avklaringer og eventuelle referater eller skriftlig materiale fra befaringer eller konferanser avholdt før tilbudet ble inngitt;

e) tilbuds- eller konkurransegrunnlaget;

f) denne standarden (NS 8407).

Ikke sjelden endres denne rekkefølgen mellom dokumentene ved at tilbuds- og konkurransegrunnlaget får rangering foran totalentreprenørens tilbud. Da må totalentreprenøren få sine forbehold eller presiseringer inn i protokoll fra oppklarende møter eller i selve kontraktsdokumenter under «Særlige bestemmelser» om disse forbehold eller forutsetninger skal kunne legges til grunn.

Det er grunn til å merke seg at det ikke er nødvendig med et signert avtaleformular. Om totalentreprenørens tilbud er akseptert med henvisning til NS 8407 vil det avtalemessige mellom partene ikke bli annerledes enn det som er beskrevet her.

Benyttes kontraktformularet i Norsk Standard (NS 8407 A) skal partene være tilbakeholdne med å skrive inn annet i formularets pkt. 4 «Kontraktsgjenstanden» enn selve prosjektbenevnelsen og eventuelt en spesifikasjon av de dokumenter som fremgår av pkt. 2.1 over.

Tolkningstvil om hva som inngår i kontraktsforpliktelsen

I en totalentreprise er det funksjonsbeskrivelsen som må oppfylles. Dersom entreprenøren skal ta forbehold for enkelte funksjonskrav må det fremkomme i selve tilbudsbrevet. Det vil ikke være tilstrekkelig at det tas inn som en del av tilbudet om det ikke kan leses ut av tilbudsbrevet.

Dersom totalentreprenøren lager et spesifisert tilbud i poster, fritar ikke det totalentreprenøren fra funksjonskravet. Totalentreprenøren har fortsatt ansvar for uteglemte poster og at funksjonskravene er oppfylt med mindre det klart og tydelig fremgår av tilbudet at en eller flere funksjonskrav ikke vil bli oppfylt ved det tilbudet som avgis. Det er med andre ord av liten interesse for oppdragsgiver å få et spesifisert tilbud, men spesifikasjonen kan få relevans ved at det da foreligger enhetspriser i den grad det vil bli aktuelt med tillegg og fradrag.

Ved tvil om hva som inngår i totalentreprenørens kontraktsforpliktelse er utgangspunktet at det er oppdragsgiver som har ansvaret for uklarheter og selvmotsigelser i kontraktforespørselen. Det klare utgangspunkt er at det ikke skal være lønnsomt for oppdragsgiver å lage uklarheter i sin forespørsel eller at det foreligger selvmotsigelser. Høyesterett har avsagt en prinsipiell dom om dette temaet i det som omtales som «Byggholt-dommen» som tilsier at eventuelle uklarheter eller selvmotsigelser foranlediget av oppdragsgivers tilbudsforespørsel skal gi totalentreprenøren rett til å kreve tillegg.

Dommen fra Høyesterett (2007) kan i sin helhet leser her.

Byggholt-dommen førte til en rekke krav fra entreprenører med henvisning til dommen, som i sin tur resulterte i «Mika-dommen» (2012). Her viste Høyesterett til at ikke enhver uklarhet eller selvmotsigelse i oppdragsgivers tilbudsforespørsel gav grunnlag for krav om tillegg. Høyesterett konkluderte med at det som fantes av uklarheter eller selvmotsigelser måtte leses i sin sammenheng. Oppdragsgivers tilbudsforespørsel og entreprenørens tilbud måtte leses ut fra hva en normal forstandig leser måtte forstå ved å lese dokumentene i sammenheng som ville avgjøre om entreprenøren hadde krav på tillegg. «Mika-dommen» kan leses i sin helhet her.

Den korte oppsummeringen er at uklarheter i tilbudsforespørselen fra oppdragsgiver skal tolkes til entreprenørens fordel og uklarheter i entreprenørens tilbud skal tolkes mot entreprenøren. Det er imidlertid ikke enhver uklarhet eller selvmotsigelse som er avgjørende, men hvordan en forstandig mottaker vil forstå dokumentet lest i sammenheng.

Avvikende kontraktbestemmelser

Ikke sjelden vil en hovedentreprenør be om tilbud på spesifiserte poster. Underentreprenøren gir tilbud på de etterspurte postene og får en aksept på tilbudet. I etterhånd kommer det gjerne et kontraktsutkast med henvisning til NS 8417. Det er forskjell på å gi pris på konkrete poster og inngå en totalunderentreprisekontrakt på de samme arbeidene basert på NS 8417. Gis det pris på kokrete poster er det en NS 8415-kontrakt som er egnet, mens en NS 8417-kontrakt medfører et langt større ansvar for underentreprenøren fordi underentreprenøren da både påtar seg ansvaret for at funksjonskravene er oppfylt og ansvaret for eventuelt nødvendige, men uteglemte poster. Det vil normalt være forskjell på underentreprenørens pris for konkrete poster etter NS 8415 og et funksjonsansvar etter NS 8417.

Ikke sjelden vil også oppdragsgiver legge ved sine spesielle standard kontraktsvilkår. Slike avvikende kontraktsvilkår har som formål å endre kontrakten til oppdragsgivers fordel. Er disse ikke en del av forespørselen kan slike spesielle bestemmelser avvises, eventuelt gi grunnlag for økt pris.

Det er ellers ikke uvanlig at oppdragsgiver har en formulering om at entreprenøren har ansvar for skader som han måtte påføre andre entreprenørers arbeider. Det er særlig relevant ved delte entrepriser eller hvor det er en hovedentreprenør som er oppdragsgiver. Dette er en betydelig utvidelse av entreprenørens ansvar i forhold til det som følger av NS 8407/-17. Entreprenøren påtar seg da et erstatningsansvar som ikke entreprenøren har forsikringsdekning for og bør derfor unngås.

Back-to-back klausuler er også vanlig mellom en hovedentreprenør og en underentreprenør. Slike bestemmelser må imidlertid reguleres slik at konkrete bestillinger fra hovedentreprenøren ikke kan rammes av en slik bestemmelse, og ellers at hovedentreprenøren ikke kan påberope seg en slik bestemmelsen med den begrunnelse at byggherre ikke har mottatt varsel fra hovedentreprenøren i tide.

Oppstartmøte

Det viktigste møtet under prosjektet vil være oppstartmøtet mellom oppdragsgiver og entreprenør. Her bør partene diskutere fremdrift, rutiner, varslinger og konsekvenser av manglende varslinger, bruk av web-hotell, praksis rundt tilleggs- og endringsmeldinger og bruk av skjemaer for melding av avvik.

I mangel av annen avtale vil entreprenørens krav på tillegg for avvik fra kontraktens forutsetninger være tapt med mindre disse varsles «uten ugrunnet opphold». Likeledes vil oppdragsgivers manglende protest på krav om et tillegg betraktes som aksept i den grad innsigelse på et krav om avvik ikke er mottatt «uten ugrunnet opphold».

En entreprenør skal – som utgangspunkt – varsle om det han mener er et avvik som gir grunnlag for tillegg i tid eller vederlag «uten ugrunnet opphold». En god «tommelfingerregel» er at entreprenøren bør varsle innen 5 arbeidsdager fra han kunne ha varslet, og at et varsel som kommer etter mer enn 14 kalenderdager er for sent.

Oppdragsgivers svarfrist bør som utgangspunkt være innen de samme frister.

Høyesterett hadde en slik sak til behandling i 2020 hvor Høyesterett konkluderte med at oppdragsgivers reklamasjon på et fremsendt krav på erstatning en måned etter å ha mottatt kravet var for sent og derfor kunne kreves prekludert. Høyesterett kommer til at «uten ugrunnet opphold» tilsa at det ikke var grunn til å avvente med en innsigelse utover 14 dager med mindre det forelå spesielle forhold som rettferdiggjorde at innsigelsen kom senere. Se hele dommen her.

Dersom parten på et oppstartmøte kan være tydelige på prosedyrer for å melde avvik og svar på avvik, vil mange mulige tvister kunne unngås. Partene bør dessuten diskutere om det er forhold i kontrakten som man ikke har til hensikt å holde. Det kan være fremdriftsrapportering, frist for levering av FDV/innregulering/forhåndsbefaring m.v.

Et godt og systematisk oppstartmøte vil være et godt utgangspunkt for en god kontraktgjennomføring.

Oslo 21.6.2021

Helge A. Tryt

Advokat