Artikkel 8/10; Sluttoppgjør og innsigelser til sluttoppgjør

Reglene om sluttoppgjør i NS 8407 og NS 8417 har som formål å avklare partenes standpunkter på de utfordringer og diskusjoner som har oppstått gjennom prosjektet. Entreprenøren har en frist til å fremme sitt endelig krav og oppdragsgiver har en tilsvarende frist til å komme med sine endelige innsigelser og motkrav.

Entreprenørens frist til å inngi sluttoppgjør

Entreprenøren skal fremsende sin sluttfaktura to måneder fra overtagelse, jf. NS 8407/NS 8417 pkt. 39.1, første avsnitt. Med overtagelse forstås det to måneder fra den dato som fremkommer på overtagelsesprotokollen (NS 8407 pkt. 37.2) eller registreringsforretningen (NS 8417 pkt. 37.6.2). Dersom det ved totalunderentreprise (NS 8417) ikke er holdt registreringsforretning, regnes overtagelsen fra det tidspunktet hvor byggherre overtar fra hovedentreprenøren. Da løper også dagmulkten videre frem til byggherres overtagelse selv om totalunderentreprenøren har vært ferdig før.

Oversitter entreprenøren fristen på to måneder med å oversende sitt sluttoppgjør, har det i utgangspunktet ikke noen vesentlig betydning.

Imidlertid kan det bli et problem for oppdragsgiver om han ikke kan få seg presentert et endelig krav fra entreprenøren. Er det hovedentreprenøren som er oppdragsgiver hvor underentreprenøren ikke fremsender sitt endelige krav i et sluttoppgjør i tide, vil det gjøre det vanskelig for hovedentreprenøren å få sendt sitt endelige sluttoppgjør til byggherre.

Derfor er oppdragsgiver i pkt. 39.1 femte avsnitt, gitt rett til å sette en endelig frist for fremsendelse av et endelig sluttoppgjør fra entreprenøren. Det er et formkrav i bestemmelsen at slik frist skal fremsettes skriftlig (e-post anses som skriftlig) med henvisning til bestemmelsen og med en tilleggsfrist som minst skal være 14 kalenderdager. Forutsatt at disse formkravene er overholdt, mister entreprenøren sine eventuelle omtvistede tilleggskrav som ikke er betalt dersom denne tilleggsfristen ikke overholdes.

Omtvistede tilleggskrav vil da være tapt.

Krav til entreprenørens sluttoppgjør

Totalentreprenøren skal fremsende en sluttoppstilling som viser en total oversikt over kontraktens vederlag uten hensyn til om de er betalt eller ikke betalt. Samtidig med sluttoppstillingen skal det medfølge en faktura for eventuell rest kontraktsum og innestående. Normalt faktureres rest kontraktssum på en egen faktura fordi avdragsfakturaer har forfall på 28 dager, men selve sluttfakturaen med innestående har forfall på to måneder.

Innestående skal være 7,5 % av kontraktsummen. Innestående beregnes av kontraktsummen uten hensyn til tillegg eller fradrag i kontrakten.

Sammen med sluttfakturaen skal det foreligge en sluttoppstilling. Sluttoppstillingen skal vise alle økonomiske mellomværende med oppdragsgiver uten hensyn til om de enkelte krav er betalt eller ikke. Det innebærer at alle avdrags- og tilleggsfakturaer skal fremgå av sluttoppstillingen. Samtidig skal det fremgå hva som gjenstår å betale av de ulike fakturaer.

Dersom det finnes omtvistede tillegg som oppdragsgiver har avvist, må det fremgå av sluttoppstillingen at entreprenøren opprettholder tilleggskravene som er omtvistet.

I den grad det ikke fremgår av entreprenørens sluttoppgjør at han fastholder et tillegg som oppdragsgiver har protestert på, har oppdragsgiver rett til å anse at entreprenøren – etter en nærmere vurdering – har ombestemt seg og ikke lengre vil kreve betaling for dette tillegget. Da vil det omtvistede tillegget kunne anses som frafalt og vil normalt være tapt.

Krav som ikke fremkommer av sluttoppgjøret

Krav som ikke fremkommer av sluttoppgjøret kan ikke fremmes senere. En post som er uteglemt eller av en annen grunn ikke fremkommer kan oppdragsgiver avvise som prekludert. Unntaket gjelder der hvor entreprenøren tar konkret forbehold. For eksempel kan det være tilfellet hvis hovedentreprenøren ikke har mottatt sluttoppgjør fra en konkret underentreprenør og tar forbehold om eventuelle nye krav som måtte fremkomme av denne. Tilsvarende om det ikke har vært mulig å foreta en beregning av et krav – typisk forseringskostnader – innen fristen for å sende sluttoppgjørsoppstillingen.

Et generelt forbehold om feil, mangler eller uteglemte poster i sluttoppgjøret vil imidlertid ikke gyldig kunne fremmes. Et slikt generelt forbehold kan kreves tilsidesatt som ugyldig.

Betalingsfrist og frist til å komme med innsigelser/motkrav

Betalingsfristen på sluttfakturaen og fristen oppdragsgiver har for å komme med innsigelser og motkrav til entreprenørens sluttoppgjør er to måneder fra sluttoppgjøret er mottatt av oppdragsgiver. Det betyr at fristen ikke regnes fra den dato som står på sluttoppgjøret eller når det er sendt, men når sluttoppgjøret er mottatt av oppdragsgiver.

Er det avtalt at det skal benyttes web-hotell, er det fra den dato det er lagt inn på web-hotellet. Er sluttoppgjøret sendt på e-post, er det fra den dato det er mottatt hos oppdragsgiver. Når oppdragsgiver har lest sluttoppgjøret har ikke noen betydning. Kun når sluttoppgjøret er fremkommet til riktig adresse.

I motsetning til entreprenørens frist til å sende sluttoppgjøret er oppdragsgivers frist på to måneder preklusiv. Det betyr at det som ikke er fremkommet fra oppdragsgiver av innsigelser og motkrav innen fristen, kan avvises som fremmet for sent. To-måneders fristen er med andre ord absolutt. Det betyr fra dato til dato og at en dag for sent er for sent.

Merk da at dersom entreprenøren vil påberope seg at innsigelsene er mottatt for sent må han påberope seg forsinkelsen, jf. NS 8407/8417 pkt. 5.

Innsigelser til entreprenørens fakturakrav, jf. pkt. 39.2, første avsnitt

I den grad oppdragsgiver har innsigelser til de fakturakrav som entreprenøren har fremmet, må han fremme disse konkret i forhold til hvert enkelt forhold.

Har oppdragsgiver innsigelser til sluttfakturaens beregning av kontraktsum, må den konkrete innsigelsen fremgå. Det kan være innsigelser til beregning av avbestilte ytelser, beregning av prisstigning eller annet. Dersom det ikke er kommet innsigelser til den fakturerte kontraktsum, skal entreprenørens kontraktssum legges til grunn slik den har fremkommet i sluttoppstilingen.

Gjelder det innsigelser til tilleggsfakturaer, må oppdragsgiver presisere hva han har innsigelser til. Har oppdragsgiver innsigelser til kravets berettigelse – for eksempel fordi det fakturerte tillegget anses å være inkludert i kontraktens poster – er uenigheten begrenset til om kravet er berettiget eller ikke. Beregning av tilleggskravets størrelse er da ikke omtvistet. Kun om det er et berettiget tillegg.

Ønsker oppdragsgiver både å bestride at kravet er berettiget – og i tillegg mener at kravets størrelse er beregnet for høyt – må begge deler fremgå av innsigelser til sluttoppgjøret. Dersom det i innsigelsene utelukkende fremgår at tilleggskravet bestrides, skal beregningen av tilleggets størrelse legges til grunn som ikke omtvistet.

Hevder oppdragsgiver at et tilleggskrav skal avvises fordi det er varslet for sent, forutsetter det at oppdragsgiver «uten ugrunnet opphold» (pkt. 5) påberopte seg at kravet ble fremmet for sent – og – at det i innsigelsene til sluttoppgjøret gjentas at tilleggskravet kreves avvist med den begrunnelse at det ble fremmet for sent.

Oppsummert må oppdragsgiver i sin innsigelse til sluttoppgjøret ta stilling til følgende for hvert krav:

• Fastholder oppdragsgiver seg at et varsel om tillegg skal avvises fordi det er fremmet for sent

• Fastholder oppdragsgiver at et fremmet tillegg er uberettiget

• Fastholder oppdragsgiver at kravets størrelse er for høyt

Kravet om å gjenta innsigelser som er fremmet tidligere, jf. pkt. 39.2, andre avsnitt

På samme måte som entreprenøren forutsettes å foreta en revurdering av sine tidligere fremmede krav, forutsettes det at også oppdragsgiver foretar en ny vurdering av de innsigelser han har fremmet tidligere.

Dersom oppdragsgiver opprettholder de innsigelser han tidligere har fremført, må det fremgå av oppdragsgivers innsigelser til sluttoppgjøret. Dersom oppdragsgiver ikke gjentar de innsigelser og protester som er fremmet tidligere, har entreprenøren rett til å anse at oppdragsgiver har ombestemt seg og ikke lenger opprettholder de innsigelsene som tidligere har blitt fremmet.

Tidligere innsigelser som ikke er gjentatt i sluttoppgjøret er å anse som frafalt og kan ikke bringes inn igjen i sluttoppgjøret.

Dagmulkt og eventuelle erstatningskrav

Det er tilstrekkelig om oppdragsgiver fremmer sitt krav om dagmulkt første gang som innsigelse til sluttoppgjøret. Det er ingen varslingsplikt på at oppdragsgiver vil kreve dagmulkt. Husk her at det ikke er tilstrekkelig at fremdriftsplanens sluttfrist er forskjøvet om ikke også kontraktens sluttfrist avtales flyttet tilsvarende.

Ved beregning av dagmulkt kan dagmulktskalkulatoren som finnes på www.tryti.no benyttes for riktig beregning av dagmulkt.

Eventuelle erstatningskrav må oppdragsgiver også fremme innen to-måneders fristen. Det er heller ikke plikt til å varsle mulige erstatningskrav før overtagelse. Det er tilstrekkelig om disse fremmes første gang som innsigelse til sluttoppgjøret selv om det kommer som en overraskelse for entreprenøren. Erstatningskrav må imidlertid være begrunnet i uaktsomhet fra entreprenøren for å være berettiget.

Sluttoppgjøret skal vise den endelige eventuelle uenighet mellom partene

Når sluttoppgjøret er presentert vil den endelige uenigheten som er mellom partene være presentert. Entreprenøren har fremmet sine endelig krav og oppdragsgiver har presentert de innsigelser han måtte ha mot det sluttoppgjøret som er fremmet og eventuelle dagmulktskrav/erstatningskrav. Da er grensene for en tvist trukket opp med endelig virkning.

Imidlertid er det ikke sjelden at partene inngir seg på drøftelser om forhold som ikke er med i sluttoppgjøret fra entreprenøren eller i innsigelsene fra oppdragsgiver. Dersom partene uforbeholdent går inn i realitetsdrøftelser om forhold som ikke inngår i sluttoppgjøret vil partene anes å ha akseptert at et tidligere tapt krav derved blir «gjenopplivet» gjennom sluttoppgjørsmøtene.

Det skal ikke være vanskelig å drøfte også poster som er prekludert/tapt fordi det ikke er inntatt i sluttoppgjøret for på den måten å kunne komme til en enighet. Imidlertid må da parten være tydelig på at vedkommende fastholder preklusjonen for det tilfellet at partene ikke oppnår enighet. Av hensyn til bevissikring bør et slikt forbehold gjentas i en e-post eller fremkomme av en protokoll for det tilfellet at partene ikke oppnår enighet.

Oslo, 28. februar 2022

Helge A. Tryti

Advokat